Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

I markedets vold

Konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted kunne knapt love sine ansatte annet enn blod, svette og tårer da han torsdag la fram regnskapstall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONSERNSJEF KJELL AAMOT i Schibsted roste sine svenske medarbeidere for evne til å svette og blø. Det ble gitt like mye som en melding til Schibsteds norske ansatte. For nå skal de drastiske innsparingene i Svenska Dagbladet og Aftonbladet stå som modell for nedskjæringene som skal komme i Norge, særlig i Schibsteds norske flaggskip Aftenposten. Torsdagens krisetall for Aftenposten førte i går til at aksjen stupte 10 prosent. Siden toppnivået i mars i fjor har aksjen falt med over 70 prosent. Når slikt skjer, er arbeidsplasser i fare - også i konsernets toppledelse.

ET GAMMELDAGS PRIVATEID selskap, slik Schibsted lenge var, kunne bite tennene sammen i dårlige år, og ellers leve nokså uberørt videre i troen på nye feite år rett rundt neste konjunktursving. Men børsnoterte, moderne selskaper har en aksjekurs å verne. Når nedgangstider kommer, krever «markedet» handling. Dette ansiktsløse markedet forlanger handlekraft. Det betyr innsparinger og nedbemanninger.

Det er Schibsteds nye regime i Norge som i Sverige, og da blir det synlig hvor konjunkturutsatt store abonnementsaviser er. I gode tider flommer de over av stillingsannonser. I dårlige tider får avisbudene en lettere jobb. Avisa blir jo så tynn uten de samme annonsene.

FOR «NYE» AFTENPOSTEN må redusere kostnadene med annonsenedgangen. 200 millioner skal administrerende direktør Olav M. Mugaas kutte i løpet av de neste to åra, og helst så mye som mulig så fort som mulig. Og 200 millioner kan ikke spares uten drastisk nedbemanning i Akersgatas tante. I fjor utgjorde lønnskostnadene i Aftenposten 861 millioner, eller 40 prosent av alle kostnader. Skulle de 200 millionene kuttes flatt på alle budsjettposter, ville det bety at nærmere 10 prosent av alle stillingshjemler i Aftenposten skulle fjernes. Det vil si at arbeidsstokken må reduseres med 95 kvinner og menn. I praksis er det mer å hente ved stillingsreduksjoner enn på andre poster i budsjettet. I praksis er det ikke utenkelig at Olav Mugaas tenker seg en nedbemanning på rundt 150. Det vil i tilfelle si at hver sjette ansatt må fjernes.

DET BETYR IKKE NØDVENDIGVIS direkte oppsigelser. Med 950 ansatte faller hver måned noen fra for aldersgrensa, mens andre finner seg bedre jobber i andre, kanskje mer lønnsomme, bedrifter. Mye kan også gjøres med sluttpakker og førtidspensjonering. Men den mektige lederen i Grafisk Klubb i Aftenposten, Gunnar Nordby, fikk ikke det oppsigelsesvernet han krevde for å gå inn i forhandlinger med ledelsen om nedskjæringer. I dagens alvorlige situasjon for Aftenposten er ikke lenger konsernets typografer hellige kyr med konjunktur- og teknologivern bygd inn i stillingsbeskrivelsen. Og med erfaringer fra tidligere konflikter i Schibsted-konsernet friskt i minne må risikoen for produksjonsforstyrrende konflikter vurderes som høy. Bare i vår førte en arbeidskonflikt ved Schibsted Trykk til «ulovlige og tariffstridige» aksjoner, som Schibsted-ledelsen skriver i sin årsrapport.

ER DET NOE AFTENPOSTEN i dagens situasjon vil tåle særs dårlig, er det aksjoner som stopper avisa. Når Aftenposten hittil i år har mistet 11000 i opplag, nøler ikke administrerende direktør Olav Mugaas med å gi vinteren og vårens konflikt hovedansvaret. Folk vil jo ikke abonnere på ei avis de ikke får, sier Mugaas.

I SVERIGE STILTE Schibsted beinharde krav til de ansatte i Svenska Dagbladet. Dersom Schibsted fortsatt skulle stå bak avisa, måtte staben akseptere drastiske kostnadskutt og bemanningsreduksjoner. Det gjorde de, og derfor roste Aamot dem i går. Neste år på samme tid vil konsernsjef Aamot gjerne kunne rose sine gjenværende norske ansatte på samme vis.

ET POPULÆRT VERKTØY i moderne bedrifter kalles «benchmarking». Det vil si at man sammenlikner kostnadsbildet i en bedrift med tilsvarende bedrifter. Der noe koster mer enn i sammenliknbare bedrifter, ser ledelsen penger å spare. Og med sine svenske aviser kan Schibsted praktisere sin benchmarking internt. - Lykkes vi med våre innsparinger i Svenska Dagbladet, vil avisa være Nordens mest kostnadseffektive avis, sier Aamot. Og da er resepten klar.

Dagspressen, avisbransjens fagblad, driver i sitt siste nummer med litt frilans-benchmarking med Schibsted. Aftonbladet har i dag 18 typografer, VG har 67, skriver de. Det er nesten fire ganger så mange. Sammenlikner man Aftenposten med innsparte Svenska Dagbladet, vil man sannsynligvis finne liknende forholdstall. Det utbetales ikke premie for å gjette om ledelsen i Schibsted-konsernet drømmer om et innsparingspotensial her.

MEN SCHIBSTEDS PROBLEMER stopper ikke her. De siste åra har Schibsted arbeidet aktivt for å bli et internasjonalt mediekonsern. Foreløpig har de skaffet seg internasjonale utgifter. Ekspansjon i nye markeder er en høyrisikoaktivitet. Schibsted har storsatset på gratisaviser på Kontinentet, noe som foreløpig bare gir underskudd. Og gratisaviser lever som kjent hundre prosent av reklame. Det er ikke til å bli feit av i internasjonale nedgangstider med kraftige annonsekutt.

PÅ TORSDAGENS RESULTATFRAMLEGGELSE la konsernsjef Aamot stor vekt på konjunkturnedgangen som årsak til Schibsteds store problemer. Det er risikofritt, for konjunkturene er ikke ledelsen herre over. Men ekspansjonen i utlandet er ledelsens ansvar. Og dersom ikke Schibsted-ledelsen på kort tid demonstrerer at de har kontroll over utgiftene sine, risikerer de at nedbemanningen begynner på toppen. Det vet også klubbleder Nordby. Det går mot nyhetsrike tider i Schibsted-konsernet.

Hele Norges coronakart