DEBATT

Samtykke i voldtektssaker:

I praksis straffefritt å voldta

Hvilket årstall må vi skrive før Norge får en samtykkelov?

PÅ OVERTID: SVs stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland mener det er på overtid at Norge får på plass en samtykkelovgivning. Foto: SV
PÅ OVERTID: SVs stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland mener det er på overtid at Norge får på plass en samtykkelovgivning. Foto: SV Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Norge opplever hver tiende kvinne en voldtekt i løpet av livet, nesten halvparten før fylte 18 år. Det er så mange at det er vanskelig å sette ord på omfanget. I Oslo alene vil nær 35 000 mennesker bli utsatt for voldtekt i løpet av livet.

Hva er en voldtekt? «Voldtekt er å ha sex med noen som ikke vil det». Det er svaret Juridisk rådgivning for kvinner oftest hører når de spør skoleelever om hva voldtekt er. De aller fleste anser det å ha sex med en person som ikke vil det, som voldtekt. Men ifølge dagens lovgivning så er det feil.

For at noe skal være en voldtekt ifølge norsk lov så må det ha forekommet «vold eller truende atferd». Eller personen må ha vært «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».

Det betyr at selv om en person sier «nei», «slutt», «jeg vil ikke», «vær snill, ikke gjør det», gråter eller liknende, så vil det ikke regnes som voldtekt. Til tross for at du så tydelig har nektet å gi samtykke, så vil saken henlegges med mindre det kan bevises at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved bruk av trusler, tvang eller vold.

Statistikken viser oss at voldtekt ved bruk av fysisk vold ikke er den mest vanlige formen for voldtekt.

Likevel så legger det lovverket vi har i dag opp til at mennesker som opplever å ikke bli respektert for sitt nei, forventes å forsøke å komme seg vekk fra situasjonen eller å gjøre fysisk motstand. Samtidig viser forskning at de fleste som opplever et seksuelt angrep «fryser».

Av alle voldtektene i Norge fører under en av hundre voldtekter til en straffereaksjon. Over 80 prosent av alle anmeldte voldtekter blir henlagt. Det betyr at det i praksis er straffefritt å voldta i Norge. Det skyldes det faktum at dagens lovgivning er så svak.

Å ha en samtykkebasert voldtektslovgivning er ikke noe nytt og radikalt. Allerede i 1999 innførte Canada en samtykkebasert voldtektslovgivning. I dag så definerer 12 europeiske land voldtekt som sex uten samtykke. Men ikke Norge.

Norge er med andre ord det eneste landet i Skandinavia som ikke har en samtykkelov. Nå har Norge lenge blitt sterkt oppfordret av både Amnesty og FN til å endre lovgivningen rundt voldtekt. De påpeker at Norge bryter med sine internasjonale forpliktelser, hvis vi ikke endrer loven. Da er det på tide at den norske regjeringen lytter.

I desember i år kommer straffelovrådet med sitt forslag om en samtykkelov. Dessverre betyr ikke det at loven kommer på plass da. I verste fall kan forslaget bli liggende flere år i justisdepartementet før noe skjer. SV har derfor store forventninger til at regjeringen sikrer fortgang i saken.

For i Norge i dag er det ikke nok å si nei. Det er skuffende at vi, et land som er opptatt av likestilling og utvikling, ikke har en lov hvor det å si nei til samleie, er nok.

Det er langt på overtid at Norge får på plass en ny lovgivning. Derfor håper vi i SV at regjeringen sørger for å få på plass en ny samtykkelov nå. Ikke om 5 eller 10 år, men nå.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer