Debatten om Afghanistan har blusset opp. I kjølvannet av den vestlige uttrekningen fra landet, er det spesielt amerikanerne som får skylda for at man ikke har maktet å etablere et stabilt demokratisk styre, og å få kontroll med den politiske motiverte volden. Det mange synes å ha glemt, er at USA ikke hadde slike ambisjoner. Det var det andre som hadde.

Den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld, var klar på hva som måtte være USAs respons på terrorangrepet 11. september 2001. De måtte ta dem som sto bak angrepet, og fjerne Taliban fra makten. USA måtte sende et signal til terrorgrupper som gjorde som al-Qaida, at USA ville komme etter dem, uansett hvor de måtte befinne seg i verden.

For det andre måtte USA sende et signal til andre lite vennligsinnede regimer i verden. Om folk som Bashar al-Assad i Syria eller Muammar al-Gaddafi i Libya trodde at de stilltiende kunne ha internasjonale terrorister i sin bakgård, tok de feil. Om slike terrorister rammet USA, ville konsekvensen også ramme regimet som huset dem.

Rumsfelds strategi var en variant av den avskrekkingsstrategien vi husker fra den kalde krigen. Konsekvensen av å angripe USA, eller tillate slike angrep, ville være så stor at ingen ville forsøke noe slikt igjen.