I tyfonens øye

I løpet av noen sommeruker i Asia har jeg opplevd en tropisk tyfon og en politisk unntakstilstand, men det var en usedvanlig fredelig reise.

Alle journalister har erfart det. Man er midt i begivenhetenes sentrum - og intet skjer.

I løpet av noen sommeruker i Asia har jeg opplevd en tropisk tyfon og en politisk unntakstilstand, men det var en usedvanlig fredelig reise.

  • Hadde vi sittet i en liten djunke på Kina-havet, ville selvsagt tyfonen «Utor» føltes annerledes, men på flyplassen i Hongkong var farvannet smult. Vi drakk cola, spiste flybrettmat og ventet - og ventet. For oss fikk tyfonen én konsekvens: kansellerte fly og venting. Familien i Norge derimot, de fulgte det asiatiske uværet på CNN og var overbevist om at vi så vidt klarte å klamre oss til tretoppene mens vannmassene flommet rundt oss. Det eneste som flommet var kinesisk øl og kjølige luftstrømmer fra airconditionanlegget.
  • Halvannen uke seinere opplevde vi at den nå styrtede president Abdurrahman Wahid erklærte unntakstilstand i Indonesia. Det er vanligvis en utrivelig situasjon, med portforbud, militære styrker og avsperringer. På Bali kunne ikke tilstanden vært mindre unntakspreget. Turisttakstameteret på ferieøya rullet og gikk uanfektet av politisk kaos eller ikke. Ikke én TV-skjerm var innstilt på direkteoverføringen av Wahids kamp for sin skjebne i Jakarta. Som et politisk interessert menneske forsøkte jeg meg med noen spørsmål om situasjonen. De ble besvart med at høyvannet på ettermiddagen egnet seg best for surfing.

Riktignok fikk Wahid sparken, og unntakstilstanden kom aldri skikkelig i gang, men mangelen på dramatikk var dramatisk.

  • Utenrikskorrespondenter vet alt om dette. Nyhetsbyråer og TV-selskaper pøser effektfulle bilder og handlingsmettede meldinger inn over hjemmeredaksjonen, mens man selv sitter på et øredøvende begivenhetsløst hotellrom. - Ja, akkurat nå er det stille her, men...

Det er bare Peter Arnett under Golfkrigen som har klart å gjøre et hotellrom til et journalistisk scoop. Aller verst er det dersom man må rapportere om dramatiske nyheter fra et annet sted. Mange har opplevd det. Under uroen på den indonesiske øya Øst-Timor i 1999 drøyde det før NRKs Asia-korrespondent Kjersti Strømmen slapp ut dit. I flere dager måtte hun trå vannet med reportasjer fra Jakarta.

  • Jeg tenkte på henne da jeg satt på flyplassen i Hongkong og på stranda på Bali. Hva skal jeg svare hvis jeg må rapportere fra uværet i Kina eller fra det politisk kaoset i Indonesia? - Jo, ølet er kaldt og surfingen best på ettermiddagen.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.