LEDER

FN-toppmøtet

I vår egen interesse

Rike land som Norge bør bidra mer.

NØDROP: Krisene sto i kø på den såkalte høynivåuka i FN denne uka. FNs generalsekretær Antonio Guterres mener Jonas Gahr Støre og rike land som Norge, må bidra enda mer og advarer mot norske kutt i FN-programmer som følge av krigen i Ukraina. Foto: Pontus Höök / NTB
NØDROP: Krisene sto i kø på den såkalte høynivåuka i FN denne uka. FNs generalsekretær Antonio Guterres mener Jonas Gahr Støre og rike land som Norge, må bidra enda mer og advarer mot norske kutt i FN-programmer som følge av krigen i Ukraina. Foto: Pontus Höök / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Helsvarte skyer hvilte over FN-toppmøtet i New York denne uka, hvor temaene har vært krig, energikrise, pandemi, klimakrise, finansuro og sultkatastrofe. FNs generalsekretær António Guterres avsluttet uka med å advare mot at verden kan gå tom for mat neste år dersom gjødselmarkedet ikke blir stabilisert. Han ber om at alle land fjerner hindringene for eksport av russisk gjødsel øyeblikkelig. Katastrofen er allerede et faktum for 345 millioner mennesker som nå opplever akutt sult, ifølge et felles nødrop fra over 200 hjelpeorganisasjoner.

Rike Norge har vært sentral i debatten, ikke bare på en positiv måte. Flere har påpekt at Norge, som tjener vanvittige summer som følge av energikrisa, har et særlig ansvar for å hjelpe. Sjefen for FNs utviklingsprogram UNDP, Achim Steiner, advarer Norge mot å kutte i bistand til UNDP og andre FN-programmer. De foreslåtte kuttene skyldes at regjeringen vil bruke bistandsmilliarder på hjelp til ukrainske flyktninger i Norge, en omfordeling som er akseptert av OECD, og et grep som den forrige regjeringen også benyttet seg av under flyktningkrisen i 2016.

Achim Steiner mener likevel at norske kutt vil sende farlige signaler i en krisetid. Når rike Norge, som er UNDPs femte største bidragsyter, reduserer FN-bistanden, vil andre følge etter og gjøre det samme. I likhet med Guterres mener han rike land må bidra mer i det han kaller de verste krisetider verden har opplevd siden 1945; «Vi trenger flere av Norgene». Selv om han har forståelse for de innenrikspolitiske utfordringene i Norge og resten av Europa, peker han på at de europeiske landene har alt å tjene på å hindre destabilisering, finansuro og flukt.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa denne uka at han alltid synes det er flott å se land komme sammen på FNs generalforsamling, men at det var en særlig sterk opplevelse i år. Det har han rett i. Sjelden har det vært viktigere for verdenssamfunnet å samles. Det er også en påminnelse om at krigen i Ukraina har brutale ringvirkninger langt utover våre nærområder, og at det derfor ikke er tiden for å trekke seg tilbake.

KØ: Etter at Russlands president Vladimir Putin annonserte en «delvis mobilisering» i krigen mot Ukraina, har mange russere valgt å forlate landet. Video: Reuters Vis mer

Flere enn FN mener Norge har en særlig moralsk forpliktelse til å dele av rikdommen som renner inn. Det er forståelig. Men det er ikke ferske milliarder alene som forplikter. Norges langsiktige og betydelige rolle i internasjonal bistand kan ikke reduseres i ei tid da den trengs som mest. Rike land som Norge bør heller bidra enda mer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer