DEBATT

En syk skinasjon:

Idrettens skyggeside

Ofte får historiene om idrettens skyggesider oss til å glemme at 34 000 årsverk legges ned i dugnadstimer hvert år for å skape gode aktivitetstilbud til våre barn og unge over hele landet.

LIKE MULIGHETER: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) arbeider for at alle mennesker gis like muligheter til å utøve og oppleve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for forskjellsbehandling, skriver kronikkforfatterne. Her er tidligere kulturminister Abid Raja (V) sammen med idrettspresident Berit Kjøll under OL i Tokyo i sommer. Foto: Heiko Junge / NTB
LIKE MULIGHETER: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) arbeider for at alle mennesker gis like muligheter til å utøve og oppleve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for forskjellsbehandling, skriver kronikkforfatterne. Her er tidligere kulturminister Abid Raja (V) sammen med idrettspresident Berit Kjøll under OL i Tokyo i sommer. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Trenere og foreldre stiller opp for fellesskapet – alt for å skape trygge og gode inkluderingsarenaer for barn og unge som ønsker å bruke av sin fritid på det de mest glade i – nemlig idrett. Det er også den viktigste fortellingen om norsk idrett.

OMIKRON: Helsedirektør Bjørn Guldvog svarer på Dagbladets spørsmål om omikron-varianten. Video: Anton Lier / Dagbladet TV. Reporter: Frode Andresen / Dagbladet Vis mer

Når norsk idrett tydelig kommuniserer at vi har nulltoleranse for juks, ekskludering og utenforskap i idretten, betyr det ikke at det ikke forekommer. Slike saker har også pressen bidratt til å sette søkelyset på de siste åra – og det er bra! Historiene som fortelles, bidrar til å skjerpe hele idrettsorganisasjonens arbeid også for å sikre at kritikkverdige forhold håndteres på en tillitvekkende måte.

Vi vet at rasisme, vold, diskriminering, trakassering og juks i idretten forekommer, som ellers i samfunnet. Og vi vet at unge idrettsutøvere, som andre ungdommer, er utsatt for et betydelig kroppspress som kan påvirke utøvernes forhold til mat, kropp og prestasjon negativt. Og i verste fall føre til alvorlige spiseforstyrrelser. Dette er heldigvis i all hovedsak unntakene fra det som kjennetegner idretten blant folk flest.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) arbeider for at alle mennesker gis like muligheter til å utøve og oppleve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for forskjellsbehandling. Vi har et ansvar for å legge til rette for mest og best mulig aktivitet, gode rammevilkår og like konkurransevilkår – for alle. Vi arbeider for å få flere med – lenger, og for flere nye medaljer. Det er målene våre som gjør at vi leverer på visjonen «idrettsglede for alle».

For å nå disse målene har idretten mange viktige områder som skal prioriteres. I NIFs sentraladministrasjon har vi stort sett 1–2 fagpersoner på hvert fagområde. Grunnstøtten til NIFs sentraladministrasjon over spillemidlene utgjør totalt ca. 83,6 millioner kroner i 2021. Støtten inkluderer også subsidiering av fellestjenester (digitale tjenester og husleie Idrettens Hus) som utgjør 42 millioner kroner.

Selv om arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser er viktig, vil ressurser til dette arbeidet alltid måtte vurderes mot opp arbeidet på andre viktige områder, slik som livslang idrett, bedre idrettslag, flere og bedre anlegg, eller arbeid med mangfold, inkludering, barneidrett eller klubbutvikling. Dette er alle aktiviteter som idretten prioriterer og som myndighetene understøtter. Skal vi prioritere sterkere, som også er sterkt ønskelig, må idretten få tilført ekstra ressurser.

* Bruk av spillemidler til NIF, særforbund og idrettskretser er begrunnet gjennom myndighetenes overordnede mål for tilskuddet.

* Bidra til å opprettholde NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon.

* Bidra til å opprettholde et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten.

* Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosiale fellesskap.

Tilskudd til toppidretten er først og fremst begrunnet med toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen toppidrett har i befolkningen. Dette betyr at spillemidler til idrettsformål skal brukes overfor egne medlemmer med ovennevnte mål for øye. Dette er NIFs kjernevirksomhet.

Norges idrettsforbunds visjon, idrettsglede for alle, forplikter alle som er engasjert i norsk idrett. Når avvik fra denne visjonen oppstår, må vi selvsagt ha gode systemer og strukturer på plass som håndterer uønskede hendelser på en tillitvekkende måte. Vår felles ambisjon er imidlertid ikke kostnadsfri.

Vi ser behovene for økte ressurser som vil styrke vårt forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser i barne- og ungdomsidretten. Fra før er det utarbeidet tydelige retningslinjer mot vold, seksuell trakassering, rasisme, homohets og andre former for diskriminering i idretten som må følges opp.

På idrettstinget i mai ble etiske leveregler for norsk idrett vedtatt. Det samme ble etableringen av et etisk råd og en påtalenemnd som alle organisasjonsledd og enkeltpersoner i norsk idrett kan benytte for å påklage kritikkverdige forhold. Ved årsskiftet vil det etableres en enhetlig varslingskanal med tydelige retningslinjer for hvordan man kan varsle- og hvordan et varsel skal håndteres på en tillitvekkende måte.

Alle disse tiltakene krever flere rådgivningsressurser på disse områdene. Derfor har vi sendt søknad til Helse- og omsorgsdepartementet for å styrke Sunn idretts forebyggende arbeid over statsbudsjettet og bedt om øremerkede midler i spillemiddelsøknaden for 2022 til tiltak som skal styrke vårt arbeid for en etisk og trygg idrett, selv om mye er på plass allerede.

Historiene om idrettens skyggesider vil fortsatt bli fortalt. Samtidig må vi ikke glemme hva som er Norges idrettsforbunds kjerneoppgave: Å tilrettelegge for like muligheter, en felles idrett og mest mulig aktivitet for våre medlemmer. Det skal vi fortsatt levere, hver dag, hele året, over hele landet!

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer