I år blir julen annerledes. Nøyaktig hvor annerledes den blir, vil variere mellom folk. Men corona kommer til å sette sitt preg på den. I nyttårstalene kommer vi til å få høre at året ikke ble helt slik vi hadde tenkt. Pandemien har preget politikk, nyhetsoverskrifter og folk gjennom hele 2020.

Men kanskje nevnes også noe annet i årets nyttårstaler: Ensomhet.

Ensomhet har også fått mye oppmerksomhet. Folk som ellers ikke ville beskrevet seg selv som ensomme, har i år opplevd ensomhet.

Ensomhet som følge av at de er i risikogruppe for alvorlig forløp med covid-19.

Ensomhet som direkte følge av tiltakene, spesielt i den strengeste fasen.

Ensomhet på grunn av permitteringer i jobb.

Og nå lurer vi på hvordan julen blir. Får vi møtt dem vi bruker å feire med? Må vi foreta en hard prioritering og sortere ned til de aller nærmeste? Men – andre igjen lurer ikke på det. De er vant til å være ensomme, eller har ikke noe godt forhold til jul.

Ikke alle gleder seg. Hvis vi kjenner oss utenfor, kan feiringer som jul være en påkjenning mer enn en glede. Vi observerer at andre gleder seg, vi hører andre bruke tid på å handle inn gaver, bake og forberede julemiddagen. Men dette har sluttet å gi mening.