DEBATT

Stormingen av Kongressen

Ikke bare populister

Ja, de er populister - men de er først og fremst høyreradikale!

POPULISTER: – Onsdagens hendelser understreker hvor viktig det er at vi ikke lar populisme overskygge andre viktige debatter, som for eksempel fascisme og nasjonalisme, skriver innsenderen. Foto: Win Mcnamee / Getty / AFP / NTB
POPULISTER: – Onsdagens hendelser understreker hvor viktig det er at vi ikke lar populisme overskygge andre viktige debatter, som for eksempel fascisme og nasjonalisme, skriver innsenderen. Foto: Win Mcnamee / Getty / AFP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Onsdag ettermiddag fulgte vi opptøyene i Washington D.C., hvor hundrevis av demonstranter stormet Capitol-bygningen, og etterlot hovedstaden i fullstendig kaos. Sikkerhetsvaktene befant seg i en fortvilt situasjon da demonstrantene etter hvert klarte å ta seg inn bygningen, hvor medlemmer av Kongressen måtte søke tilflukt på gulvet.

I nyhetsbildet rundt om i verden ble det lagt vekt på at demonstrasjonen som fant sted onsdag var en populistisk demonstrasjon. Ja, flere av dem som deltok i demonstrasjonen var populister – men de var først og fremst høyreradikale, og det er viktig at vi ikke lar referanser til populisme overskygge de andre farlige ideologiene som disse menneskene også representerer.

Populisme kan, i den enkleste form, forklares som et motsetningsforhold mellom «folket» og «den korrupte eliten». Populistene er, ut fra dette synspunktet, de eneste som kan representere folket – de representerer folkets verdier, mens eliten representerer elitens «spesielle interesser». Dette betyr derimot ikke at populister ikke selv kan tilhøre eliten – de kan tilhøre eliten så lenge det er de som representerer folket, og ikke den «korrupte eliten». Donald Trump er et godt eksempel på dette.

Populisme er ikke knyttet opp mot én enkelt ideologi, men det mest vanlige er likevel at populisme blir diskutert i sammenheng med høyreradikale partier, hvilket er problematisk fordi de høyreradikale partiene i tillegg representerer andre ideologier, for eksempel ekstrem konservatisme, nasjonalisme og fascisme. En diskusjon rundt populisme kan utvilsomt bidra til økt forståelse om hvordan høyreradikale politiske partier opererer og hvilke strategier de bruker, men populisme som ideologi er ikke tilstrekkelig til å forklare, og forstå meningen og konsekvensene, av slike partier.

KONTORLANDSKAP: En video fra sosiale medier viser de store ødeleggelsene etter at demonstranter stormet Kongressen onsdag 7. januar 2020. Video: Twitter. Foto: Saul Loeb /AFP / NTB Vis mer

Høyreradikale populistiske partier, i likhet med andre populistiske partier, fokuserer på avstanden mellom eliten og folket, og hvordan de representerer folkets interesser, men ved å fokusere bare på det populistiske aspektet ved slike partier står man i fare for å bidra til en normalisering av de andre ideologiene som disse partiene også representerer. Populisme utgjør bare en mindre del av slike partier, og vi må derfor sørge for at vi ikke bare omtaler dem som populistiske, men at vi også fokuserer på de andre ideologiene som høyreradikale partier er bygget på når vi skal forklare hvordan slike partier oppstår, og hvordan de oppnår suksess.

Onsdagens hendelser understreker hvor viktig det er at vi ikke lar populisme overskygge andre viktige debatter, som for eksempel fascisme og nasjonalisme. Ja, flere av dem som deltok i demonstrasjonen, var utvilsomt populister – men det var ikke en populistisk demonstrasjon.

Det var en voldelig, høyreradikal demonstrasjon – og et kuppforsøk, en handling som ble utført i et forsøk på å undergrave demokratiet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer