KOMMENTARER

Knut Nærum:

Ikke de fattiges feil

Historien om at det var folk med dårlig råd som stemte på den motvillig avtroppende presidenten, er ikke bare overdrevet. Den er gal.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hvem er disse menneskene? tenker man når man ser reportasjene fra stormingen av kongressen i Washington. Hva er det som får mennesker til å mistro valgsystemet og mediene, også etter at uavhengige instanser har gått god for gjennomføringa av valget? Hvem er det som trenger seg inn i sitt eget parlament og forsøker seg på statskupp, riktignok svært dårlig planlagt og organisert, oppildnet av sin egen, fortsatt sittende president? Hvem er det som støtter Trump uansett hva han får seg til å skryte av og true med og oppfordre til?

Knut Nærum er helgekommantirist i Dagbladet. Foto: NTB/Scanpix

Knut Nærum er helgekommantirist i Dagbladet. Foto: NTB/Scanpix


Vis mer

Teitinger, tenker man. Irrasjonelle mennesker. Lettlurte. Rasister. Fattige, tenker man kanskje, hvis man sitter på den andre sida av Atlanterhavet og følger med i nyhetene og ikke er fattig selv. Det er da heller ikke så rart om man tenker i de baner. Hvis man har sett USA-dokumentarene og lest feature-reportasjene, der sympatiske journalister har begitt seg ut i The Rust Belt, inn i The Flyover States, og snakket rolig og empatisk med de arbeidsløse, de trygdede, de som før hadde jobb på bilfabrikken, deres familier, de utstøtte og utslåtte, så har man hørt fattige amerikanere si at de ikke lenger stoler på Washington, de tror ikke den politiske eliten har fattigfolks og arbeideres beste i sinne. Dette er Trump-velgerne, tenker man: de med dårligst råd.

Foreløpig mangler vi oversikten over hvem de var, de mange tusen som marsjerte til Kongressen og forsøkte å begå et kupp, men endte med fem døde, hærverk, plyndring og et ukjent antall selfies. Vi vet at de mest fotogene av kuppmakerne stilte med kamuflasjeplagg og enorme skjegg og høy kroppsmasseindeks, noen med skuddsikre vester, en av anførerne sogar med det som av et norsk medium ble omtalt som en vikinghjelm, men som senere viste seg å være et hodeplagg av bøffelhorn og -pels, vanligvis assosiert med nordamerikansk urbefolkning. Vi vet at disse menneskene lot seg oppildne av den sittende presidenten til å marsjere til kongressen for å ta landet sitt tilbake, altså i overbevisning om at noen hadde rappet det fra dem. Vi vet at de ikke stoler på vanlige nyheter, vi vet at de var lette å overtale, vi vet at mange av dem er kjente QAnon-tilhengere, rasister og nazister, men vi vet ikke hva de har i gjennomsnittsinntekt. Vi vet ikke om dette var de fattiges kupp.

Derimot vet vi hvem som har stemt på Trump ved to presidentvalg. Tallene er lette å finne. Jo flere dokumentarer man har sett, og desto flere feature-reportasjer man har lest, jo mer overraskende er tallene. Det er i gruppene med middels og høy inntekt at Trump har fått flest stemmer.

Hillary Clinton fikk de fattigstes stemmer i 2016. I laveste inntektsgruppe på statista.coms valgdagsmåling, det vil si blant de som tjente under 30.000 dollar i året, stemte 53 prosent på Clinton, bare 41 prosent på Trump. I nest laveste gruppe, der man finner de som tjente fra 30.000 til 50.000 dollar, stemte 51 % på Clinton og 43 % på Trump. Det er først i neste gruppe, fra 50.000 til 100.000 dollar, at Trump fikk et flertall av stemmene: 50 %, mot Clintons 46. Derfra og opp hadde han et lite flertall, men spranget ned til Clinton var størst blant de som tjener mellom 50.000 og 100.000 dollar.

Ved valget i november 2020 fikk den sittende presidenten flere stemmer enn noen sittende president før hadde fått, 75 millioner stemmer, men selv det var ikke nok til å vinne valget. Denne gangen gjorde han det riktignok litt kvassere i de to laveste inntektsgruppene, der han mottok 44 % av stemmene, men det hjalp ikke, all den stund påtroppende president Joe Biden fikk 55 %. De fattige trodde heller ikke denne gang at Trump var deres redningsmann.

De som tjener mer enn 50.000 dollar i året utgjør nesten dobbelt så mange velgere som de under, men denne gangen vant demokratenes kandidat denne gruppa med 51 mot 47 %. Hvis man derimot bare tar for seg de som tjener aller mest, over 100.000 dollar, vant Trump med 54 mot 42 %. De aller rikeste velgerne har altså stemt på den kandidaten som har vært mest opptatt av å prale med egen rikdom og suksess. De støtter ikke dermed at mektige menn ustraffet kan tafse unge kvinner i skrevet. Kanskje det bare hadde blitt bedre å være veldig rik i USA under Trump, så fikk man heller ta tafseskrytet og rasismen og løgnene og den galopperende narsissismen med på kjøpet.

Valgdagsmålinger har en feilmargin på noen prosent, men tendensen er klar: Flest menn stemte på Trump, flest kvinner på Biden. Flest gamle stemte på Trump, flest unge på Biden. Den største forskjellen i stemmetallene handler om hudfarge. Blant hvite stemte 54 % på Trump, 41 på Biden. Blant svarte stemte 12 % på Trump, 87 på Biden. Fire ting fikk velgere i USA til å stemme på Trump en gang til: Høy alder, hvit hud, penis og god råd.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer