KOMMENTARER

Ikke fnugg av tvil

Dommen mot Laila Bertheussen er knusende.

BEGRAVELSESAKTIG ANTREKK: Laila Bertheussen bar mørke klær og munnbind i retten. Det eneste som brøt mot det svarte, var dagens veske. Tegning: Esther Maria Bjørneboe
BEGRAVELSESAKTIG ANTREKK: Laila Bertheussen bar mørke klær og munnbind i retten. Det eneste som brøt mot det svarte, var dagens veske. Tegning: Esther Maria Bjørneboe Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

For Laila Bertheussen kunne dommen knapt vært verre. Oslo tingrett har gitt påtalemyndigheten rett på nær samtlige punkter i den alvorlige tiltalen mot henne og dømt Bertheussen skyldig i angrep på demokratiet, brannstiftelse og skadeverk. Også etter den alvorlige straffelovens paragraf 115, trusler mot de høyeste statsorganer, siden fornærmede var to statsråder og en stortingsrepresentant. Hun dømmes til ett år og åtte måneders fengsel. Bertheussen frifinnes på ett punkt, for å ha iscenesatt en kriminell handling som ikke har skjedd. Rett og slett fordi retten slår fast at de straffbare handlingene faktisk har skjedd. Paragraf 225 kommer til anvendelse for eksempel i forsikringsbedrageri, hvis en butikkeier fingerer et angrep mot egen butikk.

Dommen viser ikke fnugg av tvil. Dommerne mener Bertheussen har planlagt og gjennomført alle handlingene gjennom en periode på flere måneder, for å kaste mistanke mot teatergruppa bak stykket «Ways of Seeing».

Bertheussen hastet inn i Oslo tingrett like før klokka 12 fredag, og lot sin forsvarer John Christian Elden være skjold mot pressen. I det skarpe solskinnet var hun godt kledd mot kulda. Bertheussen hadde svarte klær, svart munnbind og inne i salen skulle hun også holde i en svart stressball. Det eneste som brøt med begravelsesantrekket var veska. Gjennom rettssaken brukte hun stadig nye vesker for å komme med ulike budskap til offentligheten. Denne var naturfarget beige og med et tegnet trykk: En hvit enhjørning med regnbuefarget man, med briller og kort hår som den tiltalte selv. Den mest nærliggende tolkningen er vel at enhjørningen er et fantasidyr og at hun mener saken er oppdiktet. Selv tenker jeg også på det berømte memet: «Always be yourself. Unless you can be a unicorn. Then always be a unicorn». Men enhjørningen er også blitt brukt som symbol på renhet og på styrke. Samboeren Tor Mikkel Wara var ikke ved hennes side.

Video not found
BERTEUSSEN-SAKEN: Forsvarer John Christian Elden sier at Laila Bertheussen er skuffet over resultatet. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Christian Roth Christensen. Vis mer

Konklusjonen ble i alle fall mørk, sett fra hennes ståsted. Dommen er så omfattende at rettens administrator valgte å bare lese utdrag fra de 125 sidene. Dommerne har ikke trodd Bertheussen på noen punkter. De mener truslene og hendelsene utvilsomt var egnet til å skremme, og at det er helt usannsynlig at noen andre enn henne kan stå bak. Bertheussen kan anke dommen, og vil sannsynligvis få medhold i ankeutvalget og dermed en ny runde i lagmannsretten. Det er forståelig. Stort verre straff enn denne dommen vil hun uansett neppe få. Deler av de alvorlige handlingene grenser opp mot familievold.

For Regjeringen Solberg ble saken tragisk fordi den førte til Waras avgang som justisminister. Han var stjernen tilbake i toppolitikken etter mange års fravær, og den klart mest anerkjente av alle Fremskrittspartiets justisministere. Dommerne mener han har tilpasset sin forklaring og snakket usant i retten, for å beskytte sin samboer. Det er i så fall trist fra en tidligere justisminister.

Men også statsministerens uttalelser om teaterstykket «Ways of Seeing» og teateret Black Box står som en skamplett på regjeringens ettermæle. Bertheussen startet selv gjennom en kronikk i VG startet debatten om teaterstykket og anklaget teatergruppa for invadering av privatlivet fordi de viste bilde av familiens hus og andre boliger på scenen. Hun hisset opp stemningen ytterligere ved å knytte mistanke mot teatergruppa, for at de skulle stå bak eller ha utløst truslene og angrepene. Og hun brukte sine politiske kontakter til å forfølge teateret også økonomisk og politisk. At Oslo Frp lot seg lokke til å foreslå i bystyret å kutte støtten til teateret, er bare trist. At Ingvil Smines Tybring-Gjedde som statsråd skal ha forfulgt saken politisk, er heldigvis et oppsiktsvekkende unntak og sjeldent i norsk politikk.

At Erna Solberg toppet det hele ved å gå ut mot teateret, understreker den skjeve maktbalansen og minner oss om at den kunstneriske friheten er skjør og fortjener beskyttelse. Denne saken er ekstraordinær. Men den minner oss altså om helt grunnleggende prinsipper som fortjener beskyttelse i hverdagen. Nå bør statsministeren på banen og benytte muligheten til å beklage.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer