DEBATT

Fri rettshjelp:

- Ikke likhet for loven

Over halvparten av Norges befolkning mener at det ikke er likhet for loven. Dette må vi lytte til.

LIKHET FOR LOVEN: Juristforbundet ønsker en landsdekkende rettshjelpstjeneste. Her ser vi Oslo Tingrett utenfra. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB
LIKHET FOR LOVEN: Juristforbundet ønsker en landsdekkende rettshjelpstjeneste. Her ser vi Oslo Tingrett utenfra. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I Juristforbundets samfunnsundersøkelse, svarer 47 prosent av de spurte at de synes det er likhet for loven her i landet – uavhengig av hvor du bor eller hva slags økonomi du har (Rambøll 2022). Dette er en nedgang fra 62 prosent i en tilsvarende undersøkelse i 2020.

Denne nedgangen er dramatisk. Mangel på veiledning og rettshjelp kan være en av grunnene til at tilliten er såpass lav i befolkningen.

Tilgangen til fri rettshjelp er begrenset av inntektsgrensen og hva slags sakstyper som er omfattet av ordningen. Juristforbundet mener at saksområdene er for få og snevre, og inntektsgrensen er for lav.

KRONIKKFORFATTERE: Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen er henholdsvis president og visepresident i Juristforbundet. Fotokred: Juristforbundet/Thomas Haugersveen
KRONIKKFORFATTERE: Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen er henholdsvis president og visepresident i Juristforbundet. Fotokred: Juristforbundet/Thomas Haugersveen Vis mer

Forslaget til ny rettshjelpslov, «Likhet for loven», skal behandles av Stortinget i løpet av våren 2023. Forslaget er i sin helhet rettet mot personer som ikke har økonomi til å betale for advokattjenester. Det foreslås å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp til 5G.

Dette vil gjøre det enklere å søke advokatbistand. Men samtidig vil loven bare dekke dem med erkjente rettshjelpsbehov. Den fanger ikke nødvendigvis opp rettshjelpsbehovene med størst velferdsmessig betydning.

Juristforbundets rapport «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» fra 2020, skrevet av advokat Tonje Lilaas Larsen, trekker blant annet fram at rettshjelpsbehov oppstår og løses i langt flere situasjoner enn ved domstolsbehandling.

Rapporten anbefaler derfor at det etableres en samlet rettshjelpstjeneste som kan bidra til at rettslige spørsmål identifiseres og avklares så tidlig som mulig.

Juristforbundet er fornøyd med at Justis- og beredskapsdepartementet i etterkant har bedt om en egen utredning av behovet for en førstelinjetjeneste, slik Juristforbundets rapport foreslår.

En slik førstelinje har vært diskutert helt siden 70-tallet, og vi har allerede en rekke frivillige rettshjelpstiltak, flere av dem drevet av jusstudenter. Det vil være positivt om disse blir organisert og kvalitetssikret gjennom en slik overordnet førstelinje.

Her vil det være avgjørende at det faktisk er jurister som tilbyr rettshjelpen.

Regjeringen har også foreslått noe liknende. I Hurdalsplattformen er det foreslått et pilotprosjekt som går på å opprette såkalte «lokale servicetorg» rundt om i landet som blant annet skal kunne tilby juridisk rådgiving.

Juristforbundet er positive til lokale kontorer som løser juridiske problemer i starten, og hvor du kan få rettslig rådgiving uavhengig av hvor i landet du bor. Dette kan sammenliknes med en lokal legevakt som vurderer om du skal sendes videre til en spesialist, eller om problemet kan løses på stedet.

Inntil 2017 var rettshjelpsloven endret 27 ganger. Bare en liten del av rettssikkerhetsproblemene kan avhjelpes etter rettshjelpsloven, både etter dagens lov og i forslaget til ny rettshjelpslov.

Vår påstand er at vi ikke har likhet for loven. Det er dessverre også holdningen blant et flertall av befolkningen, ifølge samfunnsundersøkelsen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer