DEBATT

Tone Damli sluttet å amme

Ikke mødres ansvar alene

Ved snakke om amming som noe vi «får til» eller «ikke får til», noe vi lykkes eller mislykkes med, så legger vi ansvaret over på mødrene. Men det er ikke der det hører hjemme. Det ligger hos de ansvarlige for barselomsorgen.

SLUTTET: - Tone Damli er bare én av mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp, skiver innsenderne. Foto: Tore Meek / NTB
SLUTTET: - Tone Damli er bare én av mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp, skiver innsenderne. Foto: Tore Meek / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Tone Damli er bare én av mange mødre som har strevd med ammingen og til slutt gitt opp. Som flere andre skriver hun om skam og følelsen av å mislykkes. De fleste norske mødre ammer. Derfor blir fallet ekstra høyt når det ikke går som man hadde sett for seg – og mange mødre legger skylda på seg selv.

Det er mange som ikke får den hjelpen de trenger i den sårbare tiden etter fødsel, og som strever alene – ikke bare med amming, men med alt annet som kan oppleves vanskelig i det nye livet. Vi i Ammehjelpen snakker med disse mødrene hver eneste dag.

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Det er ikke meningen at vi skal gjøre det alene. Amming krever riktignok en god del egeninnsats, men bare inntil et visst punkt. Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker. Dette ansvaret ligger i barselomsorgen, hos helsepersonell som møter ammende mødre – og ikke hos den enkelte mamma.

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon som ble opprettet i 1968. Vi har 0,9 fast ansatte og et nettverk av rundt 200 frivillige ammehjelpere. Vi er det offentlige helsevesenet sitt sikkerhetsnett og en av bærebjelkene i den gode, norske ammestatistikken. Vi hjelper mødre (gratis!) med ammeproblemer via nettside, e-post, telefon og sosiale medier – og sparer det norske samfunnet for store summer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer