DEBATT

Ikke mye å takke for, Siv

Når politikere trekker seg tilbake overøses de av komplimenter, selv av politiske motstandere. Her får jeg problemer, skriver Camara Lundestad Joof i helgekommentaren.

PERSONLIG: Problemet mitt er bare at politikken hun har vært premissleverandør for, har vært så innmari personlig for meg. Og for så mange andre, skriver helgekommentator Camara Lundestad Joof. Tegning: Flu Hartberg
PERSONLIG: Problemet mitt er bare at politikken hun har vært premissleverandør for, har vært så innmari personlig for meg. Og for så mange andre, skriver helgekommentator Camara Lundestad Joof. Tegning: Flu Hartberg Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det har i det siste vært skrevet mange rørende minneord om hvor flott Siv Jensen er som person. For når en politiker trekker seg ut av politikken etter lang og tro tjeneste, så dukker det opp noe som nærmest likner nekrologer over personens dedikasjon, offer og samfunnsbidrag.

Jeg har fått lese at Jensen er omsorgsfull og real, at hun har vært en sterk kvinne i et mannsdominert parti, og at hun er veldig morsom. Jeg har ofte tenk det samme, at om jeg skulle valgt én partileder å dra på tequilafylla med, så måtte det vært Siv. Det ville vært langt morsommere enn med «Vingle-Jonas», «Ulve-Audun» eller «Kommunist-Bjørnar». Det kan virke som om mange av hennes politiske motstandere liker henne innmari godt, sånn personlig, på tross av alle politiske uenigheter. Problemet mitt er bare at politikken hun har vært premissleverandør for, har vært så innmari personlig for meg. Og for så mange andre.

Da jeg var liten pleide jeg å ha gjentakende mareritt om Frp's daværende partiformann og Sivs mentor, Carl I. Hagen. Jeg drømte at han satte opp en stige mot soveromsvinduet mitt, brøyt seg inn, og som en omvendt julenisse slang han meg i en sekk og tok meg med ned til havna. Der låste han meg inn i en container på et skip for å sende meg tilbake dit jeg kom fra. Ettersom det i praksis skulle vært Bodø var det nok litt uklart for meg hvor han egentlig mente, så jeg drev bare rundt ute på havet fram til jeg våkna.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer