LEDER

Stig Millehaugen:

Ikke rør permisjonene

Stig Millehaugens tid på frifot bør ikke få konsekvenser for andre enn ham selv. Norge er tjent med et raust permisjonsregime for innsatte i fengsel.

VAR ETTERSØKT: Dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen (53) var etterlyst av politiet etter at han ikke kom tilbake til Trondheim fengsel etter permisjon onsdag i forrige uke. Foto: Handout fra Politiet / NTB
VAR ETTERSØKT: Dobbeltdrapsdømte Stig Millehaugen (53) var etterlyst av politiet etter at han ikke kom tilbake til Trondheim fengsel etter permisjon onsdag i forrige uke. Foto: Handout fra Politiet / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Stig Millehaugens uteblivelse fra fengsel etter permisjon og påfølgende etterlysning og politijakt, har preget nyhetsbildet siden saken ble kjent forrige uke. Millehaugen satt inne for drap, og er regnet som potensielt svært farlig. Hans tid på frifot utløse naturligvis sterke reaksjoner, særlig hos dem som har vært ofre for hans kriminelle handlinger.

Like uungåelig som den store oppmerksomheten rundt en farlig fanges brudd med soning, er debatten i ettertid om reglene er for slappe og om de må strammes til.

Det er likevel ingen grunn til at Millehaugens uke utenfor murene bør føre til konsekvenser – annet enn eventuelt for Millehaugen selv.

FLYTTES: Stig Millehaugen flyttes til Ullersmo fengsel på Romerike onsdag 9. juni. Slik blir oppholdet hans. Video: Marthe Tveter Gjønnes. Reporter: Brage Lie Jor. Vis mer

Hvert eneste år har norske fanger rundt 20 000 permisjonsdøgn totalt sett. Det vil si at ordningen med permisjoner er svært omfattende og mye brukt. Det er ganske vanlig at innsatte bryter avtalene, og blir lengre på permisjon enn det som var tenkt. Dette skjer såpass mye at det utgjør 30 til 40 prosent av den totale permisjonstida. Kriminalomsorgen ser likevel gjennom fingrene med dette, fordi forklaringene ofte er av praktisk art, som lange reiseveier fra fengsel og til slektninger, og så videre.

En annen grunn til at kriminalomsorgen viser fleksibilitet i slike situasjoner, er at ingen data viser noen sammenheng mellom uteblivelse fra fengsel etter endt permisjonstid, og kriminalitet. Det er også svært få av de som overskrider permisjonstida, som rømmer.

Justisminister Emilie Enger Mehl har kommentert utspill om mer bruk av fotlenke i forbindelse med permisjoner. Det har hun heldigvis vært tilbakeholden med å støtte, ved å vise til at det kan utgjøre en «falsk trygghet». Det er flere argumenter mot, blant annet at det vil kunne svekke permisjonenes gunstige effekt for de innsatte – og selvsagt at det er lite som tilsier at rømming i forbindelser med permisjoner er et reelt problem.

Økt bruk av fotlenker kan eventuelt være en løsning dersom det fører til at innsatte som ellers vurderes som uskikket til å få innvilget permisjon, kan få mulighet til det – med fotlenke.

Norge har veldig lave tall for tilbakefall til kriminalitet etter endt soning. Den generelle statistikken skjuler selvsagt store ulikheter blant fangegrupper, men i snitt er det få land som kan matche statistikken vår på dette området.

Muligheten til permisjon hører med i dette bildet. De innsattes adgang til å opprettholde kontakt med omverdenen, og holde seg oppdatert i et samfunn som er i rask utvikling, er avgjørende for å kunne komme tilbake til samfunnet når straffen er ferdig sonet.

Permisjonene er dessuten en av de viktigste måtene en kan lette påkjenningen fra straffen. Innstramminger i permisjoner vil være en inhuman reaksjon, og en stor belastning for norske innsatte. Det vil ikke minst være til ulempe for pårørende, som vil bli rammet ved at de ikke får besøk av sine kjære.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer