Strengere nasjonale tiltak innføres nå i de fleste sektorer i samfunnet. Men i skolen er det fortsatt den enkelte kommune som i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) bestemmer hvilke tiltak som skal innføres. Dette har ført til at tiltak for å redusere smittespredning blant ungdom ofte blir innført i seneste laget.

Uttalelser fra FHIs leder, Camilla Stoltenberg, i Klassekampen nylig, er illustrerende for FHIs holdning. Hun sier blant annet om skolestenging: «Det er klart det kan virke mot sin hensikt» og «Når man stenger ungdomsskoler og videregående skoler, så vil en stor andel personer være mye mer sammen på mer uformelle måter».

Hun tar ikke forbehold om at hjemmeskole kanskje tvert om gir redusert smittespredning i områder med høyt smittepress, slik vi nå ser i deler av Oslo. Når hjemmeskole innføres i områder med strenge restriksjoner for antall besøkende hjemme, kohort-størrelse, trening og andre arrangementer, er det sannsynlig at det blir færre unge som møtes på fritiden enn om elevene daglig mingler i gangene på skolen.

At det rapporteres om drama i kulissene da skoler i Oslo ble nedstengt, kan gi inntrykk av at FHI internt ikke er enige med seg selv om hvilke råd som bør gis. Det er fare for at FHI feilvurderer viktigheten av hjemmeskole i områder med høye smittetall, og at deres rådgivning til kommunene preges av dette. For svake tiltak i skolene kan føre til at det blir vanskeligere å slå smitten tilbake.