DEBATT

Smittevern

Ikke sterke nok tiltak i skolen

Ungdom er nå viktigste driver av smitten i samfunnet. Manglende strenge nasjonale retningslinjer for tiltak rettet mot ungdom, kan være en kritisk faktor som fører til at smitten ikke raskt blir slått tilbake.

SMITTEHUB: Hvis ikke strenge, ensartede, nasjonale anbefalinger for skolesektoren er på plass før påsken er over, risikerer vi spredning av svært smittsomme og farlige muterte virusvarianter i skolen etter påskeferien, skriver innsenderne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
SMITTEHUB: Hvis ikke strenge, ensartede, nasjonale anbefalinger for skolesektoren er på plass før påsken er over, risikerer vi spredning av svært smittsomme og farlige muterte virusvarianter i skolen etter påskeferien, skriver innsenderne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Strengere nasjonale tiltak innføres nå i de fleste sektorer i samfunnet. Men i skolen er det fortsatt den enkelte kommune som i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) bestemmer hvilke tiltak som skal innføres. Dette har ført til at tiltak for å redusere smittespredning blant ungdom ofte blir innført i seneste laget.

Uttalelser fra FHIs leder, Camilla Stoltenberg, i Klassekampen nylig, er illustrerende for FHIs holdning. Hun sier blant annet om skolestenging: «Det er klart det kan virke mot sin hensikt» og «Når man stenger ungdomsskoler og videregående skoler, så vil en stor andel personer være mye mer sammen på mer uformelle måter».

SVARER: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier dette blir den største ufordringen i månedene framover. Reporter: Marie Røssland. Video: Dagbladet. Vis mer

Hun tar ikke forbehold om at hjemmeskole kanskje tvert om gir redusert smittespredning i områder med høyt smittepress, slik vi nå ser i deler av Oslo. Når hjemmeskole innføres i områder med strenge restriksjoner for antall besøkende hjemme, kohort-størrelse, trening og andre arrangementer, er det sannsynlig at det blir færre unge som møtes på fritiden enn om elevene daglig mingler i gangene på skolen.

At det rapporteres om drama i kulissene da skoler i Oslo ble nedstengt, kan gi inntrykk av at FHI internt ikke er enige med seg selv om hvilke råd som bør gis. Det er fare for at FHI feilvurderer viktigheten av hjemmeskole i områder med høye smittetall, og at deres rådgivning til kommunene preges av dette. For svake tiltak i skolene kan føre til at det blir vanskeligere å slå smitten tilbake.

Dette kan føre til at flere unge kan bli syke og spre smitten til sine kontakter, foreldre og andre. Dette er svært alvorlig og vil ramme de unge atskillig hardere enn innføring av hjemmeskole i en kortere periode.

Mange som har vært syke med covid-19, får plager som varer i lang tid etter den akutte sykdommen. En studie fra Norge av personer som har gjennomgått covid-19, viser at dette også gjelder unge som har hatt lettere sykdom; de sliter med utmattelse, konsentrasjonsvansker, tung pust og dårlig hukommelse i mange måneder etter infeksjonen.

En av forskerne bak studien, professor Nina Langeland ved Universitetet i Bergen, er bekymret over funnene. Blant unge voksne i alderen 16 til 30 år som ikke har vært innlagt på sykehus, har over halvparten langtidssymptomer et halvt år etter at de ble smittet. «Barn og unge bør også unngå å bli smittet, er min konklusjon», sier hun.

FUNN: Med en halvtimes varsel hasteinnkalte Oslo universitetssykehus til pressebrief klokka 13 ved Rikshospitalet. Overlege Pål André Holme orienterte om situasjonen rundt AstraZeneca-vaksinen. Foto: Marie Røssland. Vis mer

En artikkel nylig publisert i anerkjente The Lancet advarer sterkt mot å gjenåpne skolene for tidlig i England. Det vises til at både modellering og andre data har vist økende smitte i områder der den britiske virusvarianten (B.1.1.7) var i omløp i november 2020 da skolene var åpne. Forfatterne konkluderer med at uten kraftige tiltak på plass i skolene, er det sannsynlig at åpne skoler i en tid med mer smittsomme og farligere virusvarianter i omløp, vil resultere i skolestenging og økende fravær.

Lancet-studien rapporterer om større risiko for smitte blant lærere i februar 2021 til tross for at det da var færre elever til stede på skolen. Tidligere er det påvist et smittenivå blant lærere som er 3–4 ganger høyere enn i resten av befolkningen i England.

Skolene fungerer som bindeledd mellom mange familier, og holdes de åpne i områder med høyt smittetrykk, vil smitten spre seg gjennom skolene til resten av samfunnet.

Slik kan skolene utilsiktet være en effektiv smittehub. Derfor haster det med klare, strenge og ensartede nasjonale anbefalinger for skolesektoren i områder med mye smitte, og tilpassede anbefalinger for andre områder. Hvis ikke dette er på plass før påsken er over, risikerer vi spredning av svært smittsomme og farlige muterte virusvarianter i skolen når barn og ungdom kommer tilbake fra påskeferie.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer