Onsdag denne uka er det varslet et kraftig prishopp på matvarer. Det kommer på toppen av en prisvekst på 11,5 prosent i løpet av det siste året.
1. februar er nemlig et av to årlige «prisvinduer» der prisene justeres fra produsenter til dagligvarebutikkene. Da er det ventet at prisene skrus opp i leverandørleddet, og dermed etter alle solemerker også i butikkhyllene.
Det er selvsagt helt naturlig at prisene går opp i butikken når det blir dyrere å få maten produsert og levert. Det store spørsmålet er likevel om de kommer til å øke mer enn det som er «nødvendig», altså om dagligvarekjedene øker prisene for å ta igjen økte kostnader - og så enda litt til.
Alle øyne vil være rettet mot prislappene denne uka, for det fleste av oss merker prisøkningen godt i lommeboka. Det er ikke minst gode grunner til å kikke dagligvarebransjen i kortene. Den har nemlig mye å svare på for tida.
Bør bli grise-billig
I løpet av de siste åra har oppmerksomheten rundt konkurransen i dagligvaremarkedet fått ekstra oppmerksomhet. I 2020 varslet Konkurransetilsynet milliardbøter til de tre store matvaregigantene - Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 - for bruk av såkalte prisjegere. Jegerne overvåket hylleprisen hos konkurrentene, og Konkurransetilsynet frykter at det førte til priskoordinering, ikke priskonkurranse. Dermed kan matvareprisene har vært høyere enn de skulle vært dersom konkurransen hadde fungert.
Nå ansetter ikke lenger dagligvarekjedene prisjegere, men det er fortsatt gode grunner til å se på om konkurransen er god nok.
Ikke minst har regjeringen slått hardere ned på prisdiskriminering mellom de små og store kjedene. Store kjeder har kunnet forhandle seg fram til gunstigere priser på innkjøp av varer som de små ikke har hatt tilgang på. Dermed har det vært vanskelig å få innpass i et marked som domineres av et fåtall aktører. Det svekker nyetableringer og konkurranse om kundene.
Det er bra at regjeringen har varslet sterkere tilsyn og handlekraft overfor dagligvarebransjen. Signalene har likevel vært blandet. Like før jula 2021 var landbruksministeren bekymret for priskrigen mellom butikkene. - Jeg synes det er en uting å drive priskrig på sesongvarer på den måten som kjedene fortsatt gjør, meddelte hun VG etter å ha sett at kiloprisen på kålrabi var nede på 2 kroner og 90 øre.
Det bør ikke være det politiske signalet som sendes. Norsk mat er for dyr – ikke for billig. For dårlig konkurranse og noen få aktører som dominerer hele markedet har en stor del av skylda.
