DEBATT

Mat og landbruk

Ikke veganernes skyld

Er det folk som spiser mindre kjøtt som truer norsk jordbruk? Eller er det jordbrukspolitikken som politikerne fører?

SKREMMEBILDE: Senterpartiet må slutte å skape falske skremmebilder av folk, ta sitt ansvar som folkevalgte på alvor og gi oss en bedre jordbrukspolitikk. Bønder må få skikkelig lønn for den viktige jobben de gjør. Det ønsker nok de forbrukerne som vil spise litt mindre kjøtt og mer plantebasert også, skriver innsenderne. Foto fra Senterpartiets kampanjevideo.
SKREMMEBILDE: Senterpartiet må slutte å skape falske skremmebilder av folk, ta sitt ansvar som folkevalgte på alvor og gi oss en bedre jordbrukspolitikk. Bønder må få skikkelig lønn for den viktige jobben de gjør. Det ønsker nok de forbrukerne som vil spise litt mindre kjøtt og mer plantebasert også, skriver innsenderne. Foto fra Senterpartiets kampanjevideo. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Senterpartiet hevder i en ny kampanjevideo at det er noen «organisasjoner og miljø» i Norge som ønsker «ein nasjon av veganarar», og at det vil føre til at «bygdene som gir oss mat, vil gro att og bli forlatne». Veganerne pekes ut som den store fienden i dette skrekkscenarioet.

Men det stemmer ikke at veganerne, eller andre som spiser mindre kjøtt, har skyld i at gårdsbruk legges ned og kulturlandskap gror igjen. Påstandene er tidenes ansvarsfraskrivelse fra et parti som har formet norsk jordbrukspolitikk i en årrekke. Det er jordbrukspolitikken, som favoriserer stadig økt volum, som er den virkelige trusselen.

Siden år 2000 er antallet norske bruk halvert. Samtidig har andelen kraftfôr økt og utgjør nå rundt halvparten av det dyrene spiser, ifølge Animalia. Stadig flere dyr står på bås og spiser dette kraftforet, og det er overproduksjon av en rekke kjøttvarer som gir enorme prisfall, med katastrofale følger for norske bønder, som sauebonde Hanne Valstad som fikk utbetalt ett øre pr kilo sauekjøtt hun sendte til slakt i fjor!

Vi i Framtiden i våre hender mener ikke at nordmenn skal slutte helt å spise kjøtt av klimahensyn. Men vi må spise mindre kjøtt for å nå klimamålene. Det slår både Miljødirektoratets utredning Klimakur og FNs klimapanel fast.

Denne kostholdsendringen skjer allerede. Det kan ikke politikerne lukke øynene for. I stedet må de forhindre at bonden betaler for våre klimakutt. Beholder vi en jordbrukspolitikk som den Senterpartiet foreslår, som gir like mye eller mer kjøtt, så binder vi bonden til masta. Vi risikerer at bøndene sitter igjen med mat som framtidens forbruker ikke vil ha, og at vi importerer den plantebaserte maten.

I stedet burde det bli mer lønnsomt å dyrke grønt, frukt og korn der det er mulig, og la dyra går mer på beite. Det vil gi mer av den maten som har lavest klimaavtrykk, bedre ressursutnyttelse og færre dyr som står på bås og spiser importert kraftfôr.

Potensialet for å dyrke mer plantekost i Norge er stort. Siden 2010 har 8 prosent av kornarealet vårt blitt konvertert til husdyrhold. Med de riktige politiske insentivene, kan dette bli god matjord for produksjon av frukt, grønt eller korn. Vi kan tidoble produksjonen av belgvekster, dyrke mer proteinrik havre og grønnsaker og bær, ifølge beregninger fra NIBIO.

I snitt kan vi produsere fire ganger så mye plantekost som kjøttmat på samme areal.

Vi ønsker et variert jordbruk i hele landet. Mer planter til menneskemat. Mer dyr på beite. Bønder som får skikkelig lønn for den viktige jobben de gjør. Det ønsker nok de forbrukerne som vil spise litt mindre kjøtt og mer plantebasert også.

Senterpartiet må slutte å skape falske skremmebilder av folk, ta sitt ansvar som folkevalgte på alvor og gi oss en bedre jordbrukspolitikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer