DEBATT

Krigen i Ukraina:

Imperiets fall

Vi må støtte Ukraina helt til Europas siste imperialmakt endelig har tapt. Bare da kan vi garantere fred på kontinentet i overskuelig framtid.

BRUDD: Det er flere tegn på at det har oppstått brudd mellom Vladimir Putin, medlemmer av hans indre sirkel og russiske nasjonalister, skriver kronikkforfatteren. Her er de karakteristiske matrjosjka-dukkene til salgs på et marked i Moskva. Foto: Dmitry Lovetsky / AP
BRUDD: Det er flere tegn på at det har oppstått brudd mellom Vladimir Putin, medlemmer av hans indre sirkel og russiske nasjonalister, skriver kronikkforfatteren. Her er de karakteristiske matrjosjka-dukkene til salgs på et marked i Moskva. Foto: Dmitry Lovetsky / AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ifølge flere medier er situasjonen i Ukraina prekær. Russerne har angivelig tjue ganger mer artilleri i Donbass enn Ukraina. For ukrainerne tømmes ammunisjonslagrene i et alarmerende tempo. Flere hundre ukrainske soldater dør eller blir såret daglig. Bare en resolutt vestlig respons og en enorm innsprøytning av våpen og annet materiell kan holde tilbake den nådeløse russiske frammarsjen, men den politiske viljen er lav, spesielt blant EU-gigantene Tyskland og Frankrike.

ANGRIPER SKYTTERGRAVENE: En video publisert av Ukrainas 24. brigade skal vise den private paramilitære «Wagner-gruppen» angripe ukrainske skyttergraver i april 2022. Video: Telegram. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Slik lyder narrativet. Samtidig virker det som om interessen for Ukraina-krigen har sunket til rekordlave nivåer. Vesten har gått lei av den stadige strømmen av bilder av ødeleggelse og død. Andre ting fyller opp nyhetssyklusen. Storkrig i Europa er blitt dagligdags.

Dette er en farlig utvikling. Ukraina er det eneste som hindrer Russland fra å utfordre Vesten militært. Putin innrømte åpent sine imperialistiske ambisjoner da han sammenliknet seg med Peter den store som beseiret Sverige i den store nordiske krigen, og «tok tilbake» det Putin karakteriserte som tradisjonelt russiske områder.

Putin snakker om Sverige, vårt naboland, som en militær geopolitisk rival. Dette angår oss. Derfor må vi fortsette å støtte Ukraina, snakke om Ukraina, og lære om Ukraina. Viktigst av alt, vi må ikke la oss skremme av Russland.

De har solgt oss historier og narrativer designet til å overbevise oss om at de er ikke bare er en regional stormakt, men til og med en global en. De prøver å overbevise oss om at motstand er nytteløst mot russisk overmakt. Dette er feil. Hvis det er en ting krigen i Ukraina har lært oss, er det at Russlands militære makt er en illusjon. Det er ingen grunn til å tro at Russland vil lykkes i Ukraina.

Deres viktigste våpen er nettopp våre korte oppmerksomhetsspenn, vår tendens til å gå for smerteløse kompromisser i vestlige demokratier. Det er viktig å vise russerne at vi ikke snur oss vekk, at vi er villige til å holde fast ved våre verdier, og at vi anerkjenner at det er nettopp disse verdiene Ukraina kjemper for.

Heldigvis er det lys i enden av tunnelen. Det er mange indisier som taler for at krigen i Ukraina vil lede til det russiske imperiets fall. Ukraina har lange tradisjoner når det gjelder motstandskamp mot mektigere fiender. Organisert motstandskamp har allerede startet i okkuperte regioner og byer, og det er antatt at flere hundre russiske soldater og kollaboratører er blitt eliminert av partisaner som opererer i Melitopol, Kherson og rundt omkring i Donbass.

Det er også økende vanskeligheter og tegn på splid hjemme i Russland. Åpne protester har så å si dødd ut. Men misfornøyde russere har funnet en annen, destruktiv måte å ytre seg på: brannpåsettelse.

Et lokalt russisk nyhetsbyrå ved navn 7x7 har til dags dato kartlagt over femten tilfeller av sabotasje mot russiske rekrutteringssentraler. Minst et av disse angrepene ble fanget opp på kamera. I videoen ser vi en ung mann tenne på flere molotovcocktailer og kaste dem inn i en bygning – angivelig et rekrutteringskontor.

I tenketanken ISW sin rapport fra 8. juni framgår det at en mann i Krim nylig ble arrestert for hærverk av samme type. I Moskva ble den parkerte bilen til Duma-medlem Vladimir Dmitriev satt fyr på.

Utenom disse åpenbart påsatte brannene ser vi nærmest daglig mystiske branner i ulike regioner av Russland, ofte i bygninger eller områder av militær verdi, men også i kjøpesentre og kirker i Moskva. Det er usikkert hvem som står bak, men en mulig kandidat er en organisasjon ved navn «Svoboda Rossii» som rekrutterer russere som er imot Putin-regimet til å kjempe på ukrainsk side.

Dystre statistikker som florerte før invasjonen viste at Russlands hær er langt større en Ukrainas. På papiret kan russerne skilte med et langt større antall kontraktsoldater og reservister, men det er langt fra sikkert at disse styrkene kan brukes til å forsterke russernes offensiver. Det faktum at Russland ennå ikke offisielt har erklært krig skaper juridiske problemer.

Det går fram av ulike artikler og rapporter at betydelige antall russiske tjenestemenn har nektet å bli utplassert på fronten og har tatt i bruk juridisk hjelp for å unngå tjeneste. I oppsnappede telefonsamtaler får vi innblikk i de karrige og brutale forholdene på fronten. Det virker som om de russiske soldatenes kampvilje og tålmodighet er tynnslitt.

Det virker også som at Putin innser at en krigserklæring og en større mobilisering er svært risikabelt politisk, og at det derfor er lite sannsynlig at han vil ta et slikt steg. Uten tilgang til betydelige forsterkninger er det usannsynlig at Russland kan fortsette krigføringen med samme intensitet og holde allerede okkupert ukrainsk territorium.

Russisk øverstkommando virker nær et sammenbrudd. I gjennomsnitt har en russisk general blitt drept per uke i Ukraina. Putin har prøvd å rotere ut og erstatte generaler opptil flere ganger uten at dette har ledet til taktiske eller strategiske gjennombrudd. 30. mai ga han fem generaler sparken, og det spekuleres på om Putin selv har begynt å detaljstyre russiske styrker ned på bataljonsnivå.

Russlands problemer ender ikke der. Det er også flere tegn på at det har oppstått brudd mellom Putin, medlemmer av hans indre sirkel og russiske nasjonalister. Gjennom hele krigens forløp har en runddans med ofte dødelig utfall utspilt seg bak scenene. Det er mye vi enda ikke vet, men det er åpenbart en sammenheng mellom krigen i Ukraina og mystiske dødsfall blant flere russiske oligarker.

Det er tegn på at Putin er frustrert over eget sikkerhetspoliti og nærmeste rådgivere. Det spekuleres på om flere individer malte et overdrevent optimistisk bilde for Putin når det gjaldt Ukraina-invasjonen, og at Putin føler seg lurt. Flere høytstående individer har blitt plassert i husarrest, fått sparken, eller blitt dømt til lengre fengselsstraffer.

Også framstående russiske nasjonalister har begynt å lufte frustrasjoner over krigens gang. Igor Girkin, mannen som ledet Krim-okkupasjonen i 2014, og som har ledet DPR-militsen i flere år har over den siste måneden blitt åpent kritisk mot Putin-regimet og dets strategier og prioriteringer. I en fersk video uttalte han at Putin ville komme til å «ende opp som Gaddaffi», og at Russland ville bryte sammen dersom det ikke kom kraftige endringer i måten krigen føres på.

Dette er et tegn på at russiske nasjonalister mener at Putin ikke går langt nok, og ikke er seriøs når det gjelder å vinne krigen.

Det er vanskeligere å bedømme støtten blant den gjengse russer. Offisielle meningsmålinger kan ikke regnes som pålitelige i det repressive klimaet som råder i Russland nå, men opposisjonsleder Navalny mener resultatene av økonomiske spørreundersøkelser viser at det er klare tegn på at støtten er liten og fallende. For eksempel svarte bare sju prosent av russere i mai at de ville se mer investering i militæret.

Mengden russere som svarer at sanksjoner har påvirket dem personlig har økt fra 28 prosent til 37 prosent fra april til mai.

En siste spekulasjon angår Putins helse. Om den russiske diktatoren ikke lenger er i stand til å lede vil det sannsynligvis føre til en intern etterfølgelseskrise. Putins helse er et tema som det er vanskelig å komme i bunns i grunnet den endeløse ryktemølla.

Det er imidlertid klart at den russiske diktatoren har sett bedre dager. I slutten av april dukket Putin opp ved et ukarakteristisk kort bord hvor han klamret seg fast i bordkanten, tilsynelatende for å hindre skjelvinger.

I juni måned er det tradisjon for at Putin holder en lengre Q&A-økt for det russiske folk på nasjonal TV. Denne opptredenen er nå for første gang på flere år blitt kansellert.

For meg er det helt klart at Russland ikke vil vinne denne krigen slik som ting står nå. Men de kan fortsatt vinne viktige taktiske seire som gir dem en bedre posisjon ved forhandlingsbordet. Putin vil sannsynligvis prøve å erklære en våpenhvile dersom resten av Luhansk oblast faller til russerne.

Dette vil øke fristelsen for viktige EU-ledere til å legge press på Ukraina for å godkjenne en fredsavtale slike at ting kan gå tilbake til «business as usual».

Men om det er en ting Putin har gjort helt klart er det at fred bare betyr en pause. Han vil ha hele Ukraina. Vi må støtte Ukraina helt til Europas siste imperialmakt endelig har tapt, og ikke kan true Ukraina igjen. Bare da kan vi garantere fred på kontinentet i overskuelig framtid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer