I kjølvannet av 8. mars er abort på agendaen. Også fordi vi går inn i en vår fylt av landsmøter som skal vedta politiske partiprogram for de neste fire årene.

Sex og samfunn er vant til å stå i fronten for viktige og kontroversielle temaer. Alle som har ment noe om abort vet at det betyr sterke reaksjoner fra alle kanter. Det ender altfor ofte opp med anklager om enten barnemord eller kvinnehat. Sjelden klarer vi å løfte debatten til et nivå der vi diskuterer på saklige premisser. La oss forsøke å rydde vei for en mer konstruktiv debatt ved å oppklare noen misforståelser.

Først: Ingen er for abort. Ingen ønsker at så mange som mulig skal ta en abort. Vi kan alle enes om et ønske om å få aborttallene ned. Dette er et uttalt mål på tvers av politiske partier og ulike fløyer her i Norge. Sex og samfunn jobber med forebygging, informasjon- og opplysningsarbeid, seksualitetsundervisning og økt tilgang til prevensjon. Dette er saker som bør stå høyt på prioriteringslista for alle som uttaler seg om abort. Her har vi felles interesser.

Sex og samfunn ønsker selvbestemt abort fram til uke 22. Mange tolker dette som at vi ønsker å øke grensen for abort i Norge. Det stemmer ikke.