DEBATT

Abortgrense

Ingen er for abort

Abort er synonymt med overkokte kommentarfelt og debatter fylt av angrep og anklager. Men kan 2021 bli året hvor vi får en saklig abortdebatt?

ØKER IKKE GRENSEN: Å ønske rett til selvbestemt abort fram til uke 22 betyr ikke et ønske om å øke grensen for abort i Norge. Det betyr et ønske om å gjøre denne retten selvbestemt, skriver innsenderne. Foto fra fjorårets 8. Mars-markering i Oslo: Fredrik Hagen / NTB
ØKER IKKE GRENSEN: Å ønske rett til selvbestemt abort fram til uke 22 betyr ikke et ønske om å øke grensen for abort i Norge. Det betyr et ønske om å gjøre denne retten selvbestemt, skriver innsenderne. Foto fra fjorårets 8. Mars-markering i Oslo: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I kjølvannet av 8. mars er abort på agendaen. Også fordi vi går inn i en vår fylt av landsmøter som skal vedta politiske partiprogram for de neste fire årene.

Sex og samfunn er vant til å stå i fronten for viktige og kontroversielle temaer. Alle som har ment noe om abort vet at det betyr sterke reaksjoner fra alle kanter. Det ender altfor ofte opp med anklager om enten barnemord eller kvinnehat. Sjelden klarer vi å løfte debatten til et nivå der vi diskuterer på saklige premisser. La oss forsøke å rydde vei for en mer konstruktiv debatt ved å oppklare noen misforståelser.

Først: Ingen er for abort. Ingen ønsker at så mange som mulig skal ta en abort. Vi kan alle enes om et ønske om å få aborttallene ned. Dette er et uttalt mål på tvers av politiske partier og ulike fløyer her i Norge. Sex og samfunn jobber med forebygging, informasjon- og opplysningsarbeid, seksualitetsundervisning og økt tilgang til prevensjon. Dette er saker som bør stå høyt på prioriteringslista for alle som uttaler seg om abort. Her har vi felles interesser.

Sex og samfunn ønsker selvbestemt abort fram til uke 22. Mange tolker dette som at vi ønsker å øke grensen for abort i Norge. Det stemmer ikke.

I dag er det mulig å ta abort i Norge fram til uke 22. Før uke 12 er denne retten selvbestemt. Mellom uke 12 og uke 22 må den som ønsker abort søke og møte i nemnd. Å ønske rett til selvbestemt abort fram til uke 22 betyr ikke et ønske om å øke grensen for abort i Norge. Det betyr et ønske om å gjøre denne retten selvbestemt. Her handler diskusjonen om hvem som bør ta denne avgjørelsen; kvinnen eller nemnda.

Et argument mot å øke grensen for selvbestemt abort er at dette vil øke antall aborter. Men internasjonale tall er tydelige. Det er ingen sammenheng mellom øvre grense på abort og antall aborter eller senaborter. Mange land har høyere grense for selvbestemt abort enn det vi har i Norge. Et eksempel er Nederland som har rett til selvbestemt abort fram til uke 22. De har lavere aborttall enn mange andre land med lavere grense.

Det sies at nemndene er nødvendige og viktige for å gi veiledning til kvinnen. Det er ikke nødvendigvis tilfellet, og det finnes alternativer.

Det snakkes også ofte om juridiske hensyn knyttet til fosteret. I en primærnemnd sitter det to leger. Ingen jurist. Abortnemnda er instruert til å legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer situasjonen, og vedtaket skal treffes i samråd med kvinnen. Vi mener at veiledning bedre gis uten at personene som gir denne oppfølgingen sitter med beslutningsmakt.

- HEKSEJAKT: Lege og forsker Gunnhild Alvik Nyborg gikk hardt ut på Debatten den 17. mars 2020. Hun står fortsatt inne for virkemidlene hun brukte da. Video: Dagbladet TV. Programleder: Marte Nyløkken Helseth Vis mer

Å fjerne nemndene vil frigjøre ressurser. Det er bred enighet om at det mangler ressurser og innsats når det gjelder kvinnehelse. Kanskje det er hit pengene skal gå?

På engelsk brukes ordet pro-choice i abortdebatten. Vi mangler denne betegnelsen på norsk. Det er et bedre ord for å beskrive hva vi i Sex og samfunn mener: Vi er for retten til selvbestemmelse. Helt fram til uke 22. Vårt største ønske er en saklig politisk debatt om nettopp dette.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer