DEBATT

Julebord:

Ingen grunn til å bli idioter

Julebordsesongen er i anmarsj. Ikke for å være kjipe, men vi føler et behov for å dra litt i partybremsen og minne om et par kjøreregler.

FYLLA: Vi har lest overskriftene i avisene om bråk og slåssing på byen, og om sosial overtenning. Mange skal samles på kontoret, på jobbreise eller fylla for første gang på lenge, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock

FYLLA: Vi har lest overskriftene i avisene om bråk og slåssing på byen, og om sosial overtenning. Mange skal samles på kontoret, på jobbreise eller fylla for første gang på lenge, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock

Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Med gjenåpningen av samfunnet, og julebordsesongen i anmarsj, tør vi trekke lett i partybremsen: Vi vil bare minne om kjørereglene fra metoo – de gjelder fortsatt.

Vi er nok flere som har følt på en viss sosial rustenhet etter coronapandemien. Hvordan ter man seg egentlig i sosiale lag? Hvordan flørter man? Hva var det egentlig som var greit, ugreit og ulovlig?

Zzzz: Under FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow, kunne det se ut som om president Joe Biden slet med å holde øynene åpne. Video: Washington Post Vis mer

Vi som skriver dette, har ansvar for fagfeltet seksuell trakassering i Likestillings- og diskrimineringsombudet. Til oss kommer henvendelser fra folk som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, og som ønsker veiledning av oss jurister.

Var det egentlig ulovlig det som skjedde? Hva må jeg finne meg i av humor og berøring? Kan jeg kreve ny lærlingplass? Noen bransjer og grupper er mer utsatt enn andre, men seksuell trakassering kan skje overalt.

Samfunnet har nettopp åpnet igjen. Vi har lest overskriftene i avisene om bråk og slåssing på byen, og om sosial overtenning. Mange skal samles på kontoret, på jobbreise eller fylla for første gang på lenge. Invitasjoner til julebord er i trykken. Vi skal ha det gøy. Så, ikke for å være kjipe, men vi føler et behov for å dra litt i partybremsen og minne om et par kjøreregler.

Først: Det er offeret som avgjør hva som oppleves som ugreit. Offeret har lov til å si fra. Du skal stoppe selv om du synes hen er snerpete. For at ugrei oppførsel i tillegg skal kvalifisere som en ulovlig og straffbar handling, må den ha en viss «objektiv» alvorlighetsgrad.

Men det er også sånn at mye kan være ugreit selv om det ikke er forbudt. I sakene som havner hos oss, kan vi ikke la være å tenke: Hvor ble det av empatien til hotellgjesten i sekstiårene – evnen til å sette seg inn i den 20 år gamle resepsjonistens situasjon da hen spurte om hen ville bli med opp på rommet en tur? Er det sannsynlig at lærlingen som startet på arbeidsplassen samme dag setter pris på grisevitser om seg selv? Eller den klamme hånda på ryggen?

Seksuell trakassering forsvant ikke med metoo. En fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt gir oss grunn til å jobbe på. 17 prosent av sysselsatte mellom 17–24 år, svarer at de én gang i måneden eller oftere har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller liknende på jobb. Dette er en betydelig økning fra 11 prosent i 2016. Forekomsten er høy blant servitører, sykepleiere og omsorgsarbeidere, i politi- og vaktyrker, høyere blant kvinner enn menn, og høyere blant midlertidig ansatte enn fast ansatte.

Hvordan er dette mulig? Har metoo virkelig gitt en økning i seksuell trakassering? En av årsakene til dårligere tall kan være at bevegelsen har gjort flere oppmerksom på hendelser de tidligere ikke hadde reagert på som uønsket seksuell oppmerksomhet. Men uavhengig av om respondentene rapporterer strengere enn tidligere – det er like fullt slik at mange opplever uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det er blitt stilt en del retoriske spørsmål siden metoo braket løs. «Kan man ikke klemme eller gi en kompliment lenger?». Kritiske briller er bra, men det er fint å se at den voksne befolkningen i Norge, både kvinner og menn, stort sett er samstemte i hvor grensen for seksuell trakassering går. Det moralske kompasset vil altså i de fleste tilfeller være en ok rettesnor, bare det følges, så det er ingen grunn til sosial panikk.

Til tross for delvis dystre forskningsfunn mener vi bestemt at metoo-bevegelsen har gitt gode ringvirkninger. Arbeidslivets parter har fått til et godt samarbeid. De som sier ifra, får mer gehør. Rutiner for varsling, håndtering og forebygging har blitt bedre på noen arbeidsplasser og i noen organisasjoner, men langt fra overalt.

Seksuell trakassering fører ofte til mistrivsel. For noen fører det til utrygghet og psykiske plager. En god del opplever at eneste utvei er å slutte i jobben eller organisasjonen. For noen er konsekvensene enda mer alvorlige.

Til arbeidsgivere, organisasjonsledere og skoleledelse vil vi si, om du ikke allerede har gjort det: Våkne opp og sett deg inn i dine plikter! Du har plikt til å forebygge og håndtere slike saker.

Til tillitsvalgte og verneombud: Undersøk hvordan det står til på egen arbeidsplass. Oppfordre ledelsen til å ta tak om det trengs. Kontakt oss gjerne om du trenger råd og veiledning.

Og til resten. Til alle som var ute og på byen, og gikk glipp av tv-showet «Kåss til kvelds», og Else Kåss Furusets moderne utgave av Kardemommebyloven, gjentar vi den her:

Vi skal ikke bli helt idioter av at samfunnet har åpnet igjen. Ta vare på hverandre, folkens!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer