DEBATT

Fjerning av abortnemnda

Ingen opplagt kvinnesak

I abortsaken er det fra et juridisk ståsted to hensyn å ta: hensynet til fosteret og hensynet til kvinnen.

SELVBESTEMT ABORT TIL UKE 18: Dette forslaget tjener ikke likestillingskampen, men drar oss i en retning hvor det skapes et rom for sterkere følelser, mer populisme og skyttergravsretorikk, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
SELVBESTEMT ABORT TIL UKE 18: Dette forslaget tjener ikke likestillingskampen, men drar oss i en retning hvor det skapes et rom for sterkere følelser, mer populisme og skyttergravsretorikk, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Våren 2019 var det mange sinte kvinner i blodige truser foran Stortinget som ropte «fjern nemndene». Forventes det at enhver kvinne skal og bør stille seg bak dette?

Jeg er feminist, og mener kvinnekamp, selvråderett og likestilling er en av våre tids viktigste kamper. Jeg er svært takknemlig for den jobben kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller gjorde for meg og alle kvinner. Hun kjempet for å ansvarliggjøre menn, og jobbet sammen med sin svoger med De Castbergske barnelover. Her sørget de for rettslig likestilling for barn født i og utenfor ekteskapet, og arverett for barn født utenfor ekteskapet.

Møller jobbet for å synliggjøre verdien av omsorgsarbeid, og mente kvinner måtte få kompensasjon for den jobben de la ned i hjemmet, for oppfølging og oppdragelse av barn. Hun la grunnlaget for det som i dag er barnetrygd. Hun tok initiativ til en rekke andre sosialpolitiske reformer, og jobbet for å bedre levekårene og rettighetene til barn og mødre. Hun var på lag med de unge alenemødrene som var overlatt til seg selv.

Gjennom seksualisering og krenkelser utnyttes kvinnekroppen hver dag. Vi blir eksponert for krenkende og voldelige seksuelle handlinger mot kvinner via porno, som er skremmende lett tilgjengelig.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ingen rett til å bestemme over eget liv, er fortsatt virkeligheten for mange kvinner i Norge. I store deler av vårt verdenssamfunn har ikke kvinner rett til å stemme eller rett til å eie. Kvinners posisjon og rett til å mene noe blir degradert.

Dette er saker som berører mitt kjønn direkte. Fordi jeg er født som kvinne, vil mine ytringer, min innflytelse og min verdi i flere sammenhenger bli avskrevet og være mindre relevant.

Det er foruroligende å erfare hvordan selvbestemt abort til uke 18 blir gjort til en «opplagt» kvinnesak som skal inn på denne listen. Forslaget om å utvide selvbestemmelsen til 18 uker provoserer kraftig og skaper reaksjoner, uavhengig av politisk partitilhørighet og uavhengig av kjønn. Det å fjerne nemndene er en viktig sak for mange, men en opplagt kvinnesak er det ikke.

På hvilke premisser definerer vi likestilling og kvinnekamp? Er det mulig for meg som kvinne å være med og bære definisjonen av hvilke saker som er viktig for mitt kjønn å kjempe for, uten moraliserende tilsnakk om hva som er «riktige» saker? Nettopp fordi vi er likestilte og ikke må underordne oss tradisjonelle forventninger om hvordan vi reflekterer og hvilke meninger vi har, så vil hva vi mener er viktig, sprike.

Midt i debatten om hvorvidt selvbestemt abort bør utvides til 18 uker, finnes det en eksplosjon av etiske spørsmål og hensyn. Det siste året har flere stemmer kommet på banen.

15. desember i fjor skrev Ida Rydeng, sykepleier og feminist, en kronikk i Klassekampen (bak betalingsmur) som problematiserer det å være feminist og stiller spørsmål vedrørende fosterets rettigheter.

Hun sier at debatten om nemnda ikke bør være symbolpolitikk, og skriver: «Nemnda består av to leger der minst den ene skal være kvinne, og man har rett til å ha med følge på nemndmøtet. Vi kan alle se for oss at det er mer enn ubehagelig å være på et slikt møte og måtte sette ord på hvorfor du ikke ønsker å bære fram barnet i magen din. Men har et snart levedyktig foster så liten egenverdi at det er viktigere å skjerme mor fra et mentalt vanskelig møte?»

I dag er det selvbestemt abort ut uke 12. Fosteret har en selvstendig rettsstilling og i det minste en rett til et gradert rettsvern fra uke 12. Nemnda er ikke til for å undergrave kvinnens selvråderett, men for å gi myndighet til fosterets stemme.

I abortsaken er det fra et juridisk ståsted to hensyn å ta: hensynet til fosteret og hensynet til kvinnen. Det er to individers frihet som kolliderer i en eventuell interessekonflikt. Vi kan ikke møte en slik interessekonflikt ved å fullstendig overkjøre den ene parten.

Om premissene for å få innvilget abort består, men nemndene opphører, så fjerner vi fosterets rett til vern før uke 18 eller uke 22. Det er fosterets grunnleggende juridiske rett til liv som står på spill, ikke tilgangen til abort. Vi har en liberal praksis av abortparagrafen i Norge, men den verner til en viss grad om et grunnleggende menneskerettighetsprinsipp.

Dette forslaget tjener ikke likestillingskampen, men drar oss i en retning hvor det skapes et rom for sterkere følelser, mer populisme og skyttergravsretorikk. Verdien på et liv er ikke relativ eller opp til den enkelte å definere.

BEKLAGER: Liverpool-eier John Henry beklager at klubben ble med i Super League. Video: Liverpool FC. Vis mer

Abort vil alltid være et vondt og vanskelig spørsmål, som vi som samfunn må leve med. Abort for kvinnen er en privatsak, men abort i et lovverk og i en juridisk sammenheng er ikke er en privatsak. Et foster har blitt gitt en verdi fra uke 12 i det norske lovverket, og det kan eller bør man ikke overse.

Spørsmålet om å fjerne nemnda er ingen opplagt kvinnesak. Det er et dypt eksistensielt spørsmål som berører oss alle og som krever å bli møtt med respekt og ydmykhet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer