<strong>OLJEFONDET:</strong> Når representantskapet til Norges Bank slår fast at lover og etiske retningslinjer er brutt ved ansettelsen av Nicolai Tangen, kan dette i seg selv være tilstrekkelig til at man kan gå fra avtalen med Nicolai Tangen, skriver professor Benedikte M. Høgberg. På bildet sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Tangen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
OLJEFONDET: Når representantskapet til Norges Bank slår fast at lover og etiske retningslinjer er brutt ved ansettelsen av Nicolai Tangen, kan dette i seg selv være tilstrekkelig til at man kan gå fra avtalen med Nicolai Tangen, skriver professor Benedikte M. Høgberg. På bildet sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Tangen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

DEBATT

Nicolai Tangen

Ingen rettslige hindre for inngripen

Stortinget kan trygt be finansministeren om å rydde opp, og finansministeren kan trygt gå i dialog med hovedstyret i Norges Bank om denne prekære situasjonen.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Benedikte M. Høgberg
Benedikte M. Høgberg Vis mer

Striden om påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen har de siste dagene tatt nye vendinger. Det toppet seg tirsdag, da det ble kjent at Tangens tidligere advokatforbindelser, på et oppdrag fra Finansdepartementet, har konkludert med at finansminister Jan Tore Sanner ikke kan gripe inn i ansettelsen av Tangen.

I sin konklusjon lener advokatfirmaet seg blant annet på ordlyden i sentralbankloven og videre til at ansettelsesavtaler som er inngått skal holdes. Deres mening er at ansettelsen av daglig leder i Oljefondet er en eksklusiv kompetanse som ligger til hovedstyret i Norges Bank og at loven dermed utelukker innblanding fra regjering og storting.

Dette er dårlig juridisk håndverk. En side av dette er at når avtaler i dette landet skal holdes, så gjelder det bare for avtaler som ikke strider mot lovene eller ærbarhet. Når representantskapet til Norges Bank slår fast at lover og etiske retningslinjer er brutt ved ansettelsen av Tangen, kan dette i seg selv være tilstrekkelig til at man kan gå fra avtalen med Tangen.

Enda mer alvorlig er likevel at konsekvensen av advokatfirmaets konklusjon er at Tangen blir uavsettelig. Selv ikke statsmaktene, det vil si Stortinget, regjeringen eller domstolene, kan avsette ham, fordi sentralbankloven visstnok skal ha gitt hovedstyret en eksklusiv kompetanse i ansettelsessaker, altså en enerett.

Det bør imidlertid ringe mange bjeller hos jurister når konsekvensen av lovtolkningen blir at statsmaktene mister sin makt. Ved vanlige ansettelser i staten er dette rimelig nok, men Tangen skal ikke inn i en vanlig stilling. Han blir den mannen som på vegne av det norske folk, på vegne av Stortinget, skal forvalte vår formue.

Formuen i Oljefondet tilhører folket, som nettopp Stortinget har det øverste ansvaret for, gjennom Grunnlovens maktfordelingsprinsipp. Etter Grunnloven har Stortinget ikke bare den lovgivende makt, men også den beskattende, bevilgende og kontrollerende makt. Det er fordi folkesuverenitetsprinsippet danner utgangspunktet for det norske styresettet.

Om Stortinget, etter å ha fått framlagt et klønete formulert lovforslag fra Finansdepartementet, en gang har kommet i skade for å vedta en lov som overfører Stortingets eksklusive ansvar for vår felles formue til hovedstyret i Norges Bank, som igjen har overført dette ansvaret videre til Nicolai Tangen, ja da er den loven i strid med Grunnloven. For da har Stortinget gjennom lov gitt fra seg den kompetansen de er tildelt etter Grunnloven, uten å sørge for at regjeringen kan gripe inn overfor hovedstyret.

Slik blir sentralbankloven – gjennom advokatfirmaets øyne – en oppskrift på å frata statsmaktene deres kompetanse etter Grunnloven og en oppskrift på hvordan miste kontrollen over en oljeformue.

Slik er det selvsagt ikke. Sentralbankloven har en åpning for finansministeren til å gripe inn i ekstraordinære situasjoner – og dette er i aller høyeste grad en ekstraordinær situasjon. Og skulle man være uenig i det, så må sentralbankloven uansett tolkes innskrenkende, slik at Grunnloven ikke krenkes.

Vi lever tross alt i et demokrati, der alminnelige lover og avtaler ikke kan bryte med den makten Stortinget har etter Grunnloven.

Stortinget kan derfor trygt be finansministeren om å rydde opp, og finansministeren kan trygt gå i dialog med hovedstyret i Norges Bank om denne prekære situasjonen. Det er ingen rettslige hinder for det, tvert imot.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer