DEBATT

Hørselshemming

«Ingen» ser hva som feiler Preben (2)

Det begynner å bli veldig slitsomt å måtte overbevise alle vi møter, skriver mamma Christina Gunnermann.

FAMILIEN: Pappa Terje Von Der Lippe og mamma Christina Gunnermann sammen med sønnen Preben, som er alvorlig hørselshemmet. Foto: Privat
FAMILIEN: Pappa Terje Von Der Lippe og mamma Christina Gunnermann sammen med sønnen Preben, som er alvorlig hørselshemmet. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg er mor til Preben på snart to år, og hele hans liv har han vært alvorlig hørselshemmet. Dessverre har jeg opplevd mange merkelige ting, både fra vanlige personer og personer i helsevesenet.

Når vi møter nye folk, folk som ikke har hilst på lillebror før, så er det første vi gjør å informere om at lillebror ikke kan høre.

Det vi har opplevd å få i retur, er følgende:

«Joda, han hører. Se hvor opplagt og våken han er.»

«Er dere sikre på at det ikke bare er ørevoks?»

«Joda, men det vokser han fra seg.»

«Er dere sikre på det?»

«Tenk om det hadde vært kreft, det hadde vært mye verre.»

«Haha, unger vil bare høre det de vil høre!»

Seinest denne uka hadde vi en situasjon hvor helsepersonell valgte å stille seg bak ungen og knipse, for å bruke lydstimuli for å sjekke at det gikk greit med nakken. Vi hadde selvfølgelig opplyst om at det ikke kom til å fungere, men det falt (ironisk nok) for døve ører.

Vi fikk høre at det var den beste måten å sjekke dette på.

Det begynner å bli veldig slitsomt å måtte forklare og overbevise alle vi møter om at gutten vår ikke hører: Nei, han kommer ikke til å vokse på seg evnen til å høre. Det er vi helt sikre på. Nei, det er ikke ørevoks. Ja, vi er veldig heldige som har en ellers frisk unge, men det handler ikke om å sette diagnoser opp imot hverandre. Og nei, han er ikke en «sånn unge» som hører de han vil høre. Han hører faktisk ikke!

Hvis alle sammen kan begynne å bruke sine egne ører og faktisk tro på oss når vi forklarer situasjonen til sønnen vår, så blir det enklere. Han skjønner det ikke nå, men han kommer til å skjønne det når han blir større. Han skal ikke være nødt til å overbevise andre folk om at han faktisk ikke hører.

Etter at jeg la ut et innlegg om dette på Facebook, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra andre som er hørselshemmet eller døv, eller som har familiemedlemmer med samme diagnose. Jeg har fått høre så mange andre triste historier som er lik vår egen - eller enda verre. Jeg har nå skjønt at det vi opplever dessverre er helt normalt. Det burde det ikke være!

Jeg synes ikke det skal være slik at de som har en diagnose av noe slag bare skal måtte godta at vanlige folk eller helsepersonell lager ap med situasjonen, kommer med direkte ufølsomme kommentarer eller rett og slett ikke tror på det som blir sagt.

Kan vi ikke være enige om at dette ikke skal være nødvendig? Foreldre og andre skal ikke trenge å nærmest krangle på det faktum at barnet deres ikke hører. Tro på meg når jeg sier det!

Hvis vi jobber sammen, så kan vi kanskje klare å snu denne tankegangen og gjøre samfunnet litt koseligere for alle dem som er som Preben, de som har andre diagnoser og de som står dem nærmest.

Det er de små tingene som gjør dagene våre litt bedre, og det er blant annet når folk viser forståelse framfor å kverulere.

Jeg føler virkelig at dette må ut til folk! Det kan da ikke være sånn?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer