DEBATT

Desentralisert utdanning

Ingen skal gå ut på dato

Desentralisert utdanning av god kvalitet er et gode for deg og meg.

INGEN MOTSETNING: I sin lederartikkel i romjulen konstruerer Dagbladet en motsetning mellom å samle ressursene på sterkere institusjoner, og å satse på desentraliserte utdanningstilbud med høy kvalitet for alle, skriver Henrik Asheim. Foto: Heiko Junge / NTB
INGEN MOTSETNING: I sin lederartikkel i romjulen konstruerer Dagbladet en motsetning mellom å samle ressursene på sterkere institusjoner, og å satse på desentraliserte utdanningstilbud med høy kvalitet for alle, skriver Henrik Asheim. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Annonse

Det er ingen motsetning mellom ønsket om sterke fagmiljøer og desentraliserte utdanningstilbud. Vi må bruke de mulighetene vi har til å gi folk, uavhengig av hvor de bor eller hva de driver med, muligheten til å ta mer utdanning.

Når arbeidslivet stiller stadig høyere krav til kompetanse, må vi rigge utdanningssystemet til å gi folk den utdanningen de trenger, når de har tid til å ta den. Vi må rett og slett lære hele livet.

I 2021 setter vi av 132 millioner kroner som universiteter, høyskoler og fagskoler kan bruke til å utvikle fleksible utdanningstilbud. Dette kommer på toppen av den basisbevilgningen de allerede får.

Det betyr at universitetene og høyskolene kan utvikle tilbud som enklere lar seg kombinere med det voksenlivet ofte består av. For eksempel skal familiefaren med boliglån og jobb i distriktet, ha mulighet til å utdanne seg uten å måtte møte på campus hver dag. Det mener Dagbladet er å bøte på viktige reformer som sikrer større og bedre fagmiljøer. Etter min mening er dette en kunstig motsetning.

Vi har lenge visst at teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet, fører til at jobber forsvinner, at nye jobber kommer til og at arbeidsoppgavene endrer seg. Bare det siste året har vi vent oss til helt nye måter å jobbe på. For enkelte betyr det at den kompetansen de har må oppdateres til ny kunnskap eller nye måter å jobbe på.

Ingen skal føle at de går ut på dato etterhvert som etterspørselen og behovet for kompetanse i arbeidslivet øker. Derfor har regjeringen i flere år lagt til rette for fleksible utdanningstilbud slik at både du og jeg kan bygge på kompetansen vår, uavhengig av hvor vi bor eller jobber. Til sammen har vi brukt rundt 300 millioner kroner på desentraliserte tilbud de siste årene.

STEMMER I: Asheim tar et oppgjør med debatten rundt fjerning av sang i skolen, ved å selv synge. Video: Kunnskapsdepartementet. Vis mer

Men å gjøre utdanningstilbud tilgjengelig for alle, er alene ikke nok. Det krever også at vi har gode fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet for å møte kompetansebehovet i Distrikts-Norge. Det hjelper ikke at vi har små studietilbud i distriktene hvis kvaliteten ikke er god nok. Behovet er også varierende. Noen steder har vi behov for at det tas opp nye kull med studenter på enkeltstudier hvert år, andre steder har vi behov for et tilbud som kan skaleres opp og ned ved behov.

I sin lederartikkel i romjulen konstruerer Dagbladet en motsetning mellom å samle ressursene på sterkere institusjoner, og å satse på desentraliserte utdanningstilbud med høy kvalitet for alle. Jeg mener vi må gjøre begge deler og at en forutsetning for gode, desentraliserte tilbud er at de utvikles i et sterkt fagmiljø.

For at flere av oss skal kunne stå lengre i jobb og oppleve mestring må vi fremover gjøre enda mer for at du og jeg kan formalisere kompetansen vår eller fylle på ved behov.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer