Det er ingen motsetning mellom ønsket om sterke fagmiljøer og desentraliserte utdanningstilbud. Vi må bruke de mulighetene vi har til å gi folk, uavhengig av hvor de bor eller hva de driver med, muligheten til å ta mer utdanning.

Når arbeidslivet stiller stadig høyere krav til kompetanse, må vi rigge utdanningssystemet til å gi folk den utdanningen de trenger, når de har tid til å ta den. Vi må rett og slett lære hele livet.

I 2021 setter vi av 132 millioner kroner som universiteter, høyskoler og fagskoler kan bruke til å utvikle fleksible utdanningstilbud. Dette kommer på toppen av den basisbevilgningen de allerede får.

Det betyr at universitetene og høyskolene kan utvikle tilbud som enklere lar seg kombinere med det voksenlivet ofte består av. For eksempel skal familiefaren med boliglån og jobb i distriktet, ha mulighet til å utdanne seg uten å måtte møte på campus hver dag. Det mener Dagbladet er å bøte på viktige reformer som sikrer større og bedre fagmiljøer. Etter min mening er dette en kunstig motsetning.

Vi har lenge visst at teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet, fører til at jobber forsvinner, at nye jobber kommer til og at arbeidsoppgavene endrer seg. Bare det siste året har vi vent oss til helt nye måter å jobbe på. For enkelte betyr det at den kompetansen de har må oppdateres til ny kunnskap eller nye måter å jobbe på.