KOMMENTARER

Abort:

Ingen vil ta sein abort

VI vet hva som mest effektivt hindrer aborter. Det er ikke abortnemnder.

FJERN NEMNDENE: 8. mars-toget i Oslo i 2019 hadde hovedparolen "Forsvar selvbestemt abort - fjern nemndene". Nå kan det bli norsk politikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FJERN NEMNDENE: 8. mars-toget i Oslo i 2019 hadde hovedparolen "Forsvar selvbestemt abort - fjern nemndene". Nå kan det bli norsk politikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

22 uker ut i svangerskapet begynner fosteret å se ut som et spedbarn. Det kan ikke føle smerte, men hendene er i stand til å gripe, hår og øyebryn begynner å utvikle seg. Den gravide har ofte kjent barnet sparke i magen i flere uker allerede. På dette tidspunktet i svangerskapet får kvinner gjerne de første strekkmerkene. Det er vanlig å våkne om natta for å gå på do, mange sliter med leggkramper og halsbrann. Selv om fosteret ikke ennå er levedyktig utenfor livmora, er altså utviklingen kommet langt. Så langt at båndet mellom mor og det ufødte barnet allerede er sterkt. Svært få norske kvinner tar abort så seint i svangerskapet, og ingen ønsker at tallet skal øke.

Nå har likevel SV vedtatt at partiet vil fjerne abortnemndene og dermed i praksis utvide grensa for selvbestemt abort til uke 22. Rødt har vedtatt det samme. Venstre går til valg på å utvide grensa for selvbestemmelse fra 12 til 18 uker, MDG og Arbeiderpartiet har likelydende vedtak. Fem av ni partier på Stortinget vil altså liberalisere abortloven. Senterpartiet skal også på sitt landsmøte ta stilling til et forslag om fri abort til 18 uker. Og statsminister og Høyre-leder Erna Solberg åpner nå selv for å diskutere nemnd-ordningen.

Dette ville neppe skjedd uten regjeringens gjentatte angrep på abortloven. I flere tiår var abortdebatten i Norge liten og for spesielt interesserte – noen ganske få kristenkonservative og feminister. Partiene fulgte en uuttalt avtale om å ikke røre abortloven, som var et godt fungerende kompromiss. De som var med på å kjempe den fram fryktet at enhver endring ville kunne polarisere debatten og føre til stadig nye endringer. De fikk rett.

Innstrammingen som ble vedtatt av Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti for snart to år siden var ikke stor, men den var viktig. Ikke for antall aborter, ingen abortnemnder har sagt nei til søknader om abort av friske fostre ved flerlingfødsler.

Innskrenkingen var viktig for Erna Solberg, fordi dette tippet KrF i borgerlig retning. For KrF som så en historisk mulighet – og for norsk politisk historie, fordi dette ble et vendepunkt. Angrepene på loven satte abort på dagsorden på en måte det ikke hadde vært siden 1970-tallet. Dette førte til en voldsom motreaksjon, de største 8. mars-togene noensinne og en bevisstgjøring av et reelt flertall for å liberalisere loven.

Nemndene har liten effekt på aborttallene. En utvidelse av retten til selvbestemt abort vil derfor neppe påvirke antall aborter. Aborttallene er allerede både lave og synkende. Norske kvinner tar abort stadig tidligere i svangerskapet. Nesten ingen får avslag i nemndene, de er først og fremst en botsgang for kvinner som har tatt den vanskelige avgjørelsen om sein abort. Og i land med mer liberale abortlover enn Norge, som i Nederland og Sverige, er bildet det samme: Kvinner som vil ta abort, gjør det så tidlig som mulig i svangerskapet.

Vi vet hva som mest effektivt forebygger abort. Og vi vet hva som forebygger seinaborter. Vil man begrense antall aborter, må man begrense antall uønskede graviditeter. Vil man at aborter skal gjennomføres tidlig i svangerskapet, må man sørge for at kunnskap som kan lede til abort kommer fram så tidlig som mulig. Begge deler gjøres med stor suksess i Norge.

At unge får gratis eller billig og langtidsvirkende prevensjon gjør at færre blir uønsket gravide. Etterhvert som medisinske aborter er blitt lettere tilgjengelig, har det gjort at en stadig større andel av abortene skjer tidlig i svangerskapet. Og når regjeringen en gang får somlet seg til å innføre de vedtatte endringene i bioteknologiloven, vil norske kvinner tidligere enn før få tilgang på viktig informasjon om fosteret.

Ingen kvinner vil ta abort seint i svangerskapet. De som likevel gjør det, er ofte i dyp sorg. Det store flertallet av disse kvinnene har ønsket og planlagt å få barn. De fleste av disse graviditetene avbrytes fordi det blir oppdaget alvorlig og ofte livstruende sykdom hos fosteret eller kvinnen selv. De få seinabortene som ikke faller inn under denne kategorien skyldes helt ekstreme livssituasjoner. Det kan være slikt som funksjonshemmede utsatt for voldtekt, tunge rusmisbrukere som ikke oppdager at de er gravide eller incestofre. I alle disse situasjonene bør kvinnen tilbys faglig og omsorgsfull rådgivning. Abortloven gir allerede alle kvinner rett til slik rådgivning, og rådgivning er også et sentralt element i de fleste partienes vedtak om liberalisering.

SVs forslag om å fjerne nemndene helt til uke 22 vekker sterke reaksjoner og blir neppe norsk politikk. Men en liberalisering av abortloven fram til uke 18 er nå mulig. Verken tilhengerne eller motstanderne av forslaget bør tro at det får noe synlig effekt på statistikken.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer