KOMMENTARER

Proteksjonisme:

Inn i dødsspiralen

Trodde du båndene mellom USA og Europa var tettere enn noensinne på grunn av Ukraina-krigen? Nå vender USA verden ryggen i handelspolitikken. Konsekvensene kan bli enorme.

KOLLISJONSKURS: President Joe Biden og president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen er på kollisjonskurs i handelspolitikken. USA snur seg stadig lenger vekk fra frihandel og mot proteksjonisme. Foto: REUTERS/NTB/Kevin Lamarque
KOLLISJONSKURS: President Joe Biden og president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen er på kollisjonskurs i handelspolitikken. USA snur seg stadig lenger vekk fra frihandel og mot proteksjonisme. Foto: REUTERS/NTB/Kevin Lamarque Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

BRUSSEL (Dagbladet): Det tok litt tid før det sank inn.

President Joe Bidens store klima og omstillingspakke var til slutt blitt godkjent i Kongressen i USA. Hurra og endelig. Historien om nyheten ble i fjor høst fortalt omtrent slik: Pakken var en krympet versjon av Bidens vanvittig ambisiøse «Build back better»-program, og den hadde fått det nokså villedende navnet «Inflation reduction act» (IRA).

Den var likevel ikke så reint liten: 369 milliarder dollar - en tredjedel av det norske oljefondet - var vedtatt bevilget til en drøss med investeringer i energisikkerhet og klimaomstilling. Dette skulle sikre 40 prosent kutt i USAs klimautslipp innen 2030, og en massiv satsing på elbiler og fornybar energi.

Nå skulle det bli fart i sakene!

Det tok ikke lang tid før alarmen gikk i Europa. Nå uler den i EU-hovedstaden Brussel, hvor jeg var denne uka på et seminar om hvordan EU håndterer energipriskrisen.

Energikrisa har, utrolig nok, fått en konkurrent om oppmerksomheten. Det er stor bekymring for konsekvensene av IRA hos næringsliv og myndigheter nær sagt overalt.

IRA er nemlig en gigantisk «Made in USA»-pakke.

TORDENTALE: Joe Biden tordnet mot Putin og Russland under FNs generalforsamling i FN-uka, 21. september. Video: AP. Vis mer

Et enkelt og illustrerende eksempel er støtten IRA sørger for til elbilbatterier. Amerikanske elbilbatterier. IRA gir opp til 75000 kroner i støtte til el-biler med batterier som er laget med materiale fra USA, og som er satt sammen i USA.

Med slik sponsing av amerikansk industri, er de utenlandske konkurrentene sjanseløse.

Europeiske land har måttet innse de harde realitetene. Med IRA tar ikke USA bare mål av seg om å bygge opp nye industrier og verdikjeder i USA. Man vil også også gjerne snappe opp eller stjele verdikjeder fra land i Europa.

Europa har vent seg til tanken om at Ukraina-krigen har vevd USA og Europa sammen i et skjebnefelleskap. Nå våkner man til en ny erkjennelse.

I klimaomstilling, i kampen om sjeldne metaller, ny energi, teknologi og industri er det nå én ting som gjelder for USA: «America first».

Hva skjedde?

I et politisk polarisert USA var IRA sannsynligvis det eneste mulige. For å få banket gjennom store midler til klima og omstilling måtte det kombineres med en proteksjonistisk agenda.

Politisk skyldes det Trump, som fikk stor popularitet og stort gjennomslag med sitt budskap om anti-globalisering.

Materielt skyldes det den økte rivaliseringen med, og avhengigheten av, Kina – og at USA har havnet i bakleksa når det gjelder omstilling. Landet mangler både råvarer og produksjon.

Dette kan det store landet skaffe seg, særlig sammen med sine frihandelspartnerne Mexico og Canada som er invitert med på laget.

Men er det håp om at Europa også få være med på leken? Ville det ikke gi mening at USA inkluderte sine historiske allierte og økonomiske samarbeidspartnere?

Biden lanserte i begynnelsen av sin presidentperiode et «Summit for Democracy», et forsøk på å knytte bånd mellom verdens demokratier.

I mars skal han samle sitt andre «Summit for Democracy», og agendaen er tett. En skal kjempe sammen for ytringsfrihet, frie medier, frie valg og mye annet.

Frihandel står ikke på lista.

Europeiske forsøk på å snike seg inn i avtalen har foreløpig heller ikke lykkes. Klagen over å bli holdt utenfor markedet med elbilbatterier, er møtt med innrømmelser som likner smuler: Dere kan få tilgang til markedet for leasing-biler!

Som Frp’s stortingsrepresentant, sunnmøringen Frank Sve, ville sagt: Det er heilt greinalaust.

Dette setter Europa på en alvorlig prøve. Det er en farlig utvikling hvis ulike land i Europa kappes om å tilby mest mulig gunstige subsidier for egen industri.

Vi ser dessverre tendenser.

Tyskland har innført energistøtte til næringslivet. Bedrifter som takker ja må riktignok svelge betingelsene; de kan ikke si opp ansatte eller gi utbytte. Mange selskaper vil dermed takke nei. De har ikke råd til å la være å si opp folk i nedgangstider.

Størrelsen på støttepakken til eget næringsliv er likevel stor, og vil i praksis blåse et stort hull i det åpne markedet i EU, som Georg Riekeles på seminaret i Brussel beskrev det. Han er norsk, tidligere nær rådgiver for Michel Barnier, som ledet Brexit-forhandlingene fra EUs side. Riekles er i dag associate director ved tenketanken European Policy Centre, og sterkt bekymret for utviklingen IRA kan føre til.

I Frankrike og i en rekke andre land er forbannelsen stor. Alle land har ikke like god råd, og kan derfor ikke bla opp tilsvarende subsidier. I det franske senatet forrige uke ble det dramatisk. Et forslag om å løsrive landet fra det europeiske energimarkedet var overraskende nær ved å få flertall. Forslaget var fremmet av kommunistene, men fikk med seg en rekke sentrumsorienterte venstresiderepresentanter og tapte med 153 mot 180 stemmer.

En dramatikk knapt noen har hørt om her hjemme.

Effektene av IRA vil også kunne ramme Norge. Vi er et sårbart, lite land med en åpen økonomi som er sterkt knyttet til Europa. 82 prosent av vår eksport går til europeiske land. NHO-president og Yara-sjef Svein Tore Holsether frykter massiv flytting til USA.

For næringslivet er svaret likevel enkelt: Europeiske politikere må slutte å klage, og heller kopiere amerikanske støtteordninger, sier Holsether til Finansavisen.

Det er kanskje det beste en kan håpe på nå; at EU-landene kan bli enige om å etablere akkurat de samme støtteordningene — under forutsetning av at USA ikke svarer med å øke sine.

Faren er likevel at verden går inn i en negativ spiral. En dødsspiral. Det kan bli konkurranse om å tilby de største subsidiene for å tiltrekke seg ny virksomhet. Det vil gjøre omstillingen av økonomien dyrere, og spise opp allerede pressede budsjetter som skal betale for utdanning, helse og bidra til finansiering av klimatiltak og omstilling i den tredje verden.

Vi kan få mindre penger selv. Hva vil havvind-satsingen i Norge koste med økende priser på byggematerialer på grunn av dårligere forsyningskjeder med økende proteksjonisme? Får vi bygget ut like mye?

Kostnadene kan øke enormt.

Hvis alle land skulle kopiere de amerikanske støttetiltakene innenfor halvledere, grønn energi og batterier, vil det øke de samlede kostnadene hinsides mye.

Kostnadene vil kunne bli på 3,1 - 4,6 billioner dollar.

Det utgjør tre til fem prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt, ifølge beregninger fra tidsskriftet The Economist.

Hvor stor regningen vil bli, vil kunne avhenge av hva EU og USA gjør videre. Atlanterhavet ser igjen ut som en kløft, og den kan utvide seg.

I en tidligere versjon av denne saken var det engelske begrepet trillion oversatt til milliard milliarder. Det er nå rettet til det langt mer riktige billion.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer