LEDER

Coronaviruset:

Inn i en mørk vinter

Kampen mot corona går nå inn i en vanskelig fase. Det er i krisetider vi ser om politikere er ledere eller værhaner.

NYE TILTAK: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad under regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Heiko Junge / NTB
NYE TILTAK: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad under regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Store deler av Europa opplever nå en ny bølge av corona-smitte. Også i Norge er myndighetene urolige. Sommerens forhåpninger om mer normale liv er knust. I stedet går de fleste land inn i en mørk vinter med omfattende nedstengninger og andre restriksjoner. Storbyer som Madrid, Paris og Berlin er skygger av seg selv. Pandemien har fått det meste av verden ned på knærne.

- Jeg tror vi må innse at vi kommer til å ha smitteverntiltak til langt utpå sommeren neste år, kanskje lenger, sa Erna Solberg under markeringen av 100-års jubileet for Stortingets presselosje torsdag kveld. Vis mer

Selv om utviklingen av nye vaksiner gir håp om lindring og normalisering, vil ikke problemet forsvinne. Hvor lang virkning naturlig eller vaksinefremkalt immunitet vil ha, er ikke avklart. Dessuten gir galopperende urbanisering og rasering av naturen økt fare for nye og hyppigere pandemier. Bare i flaggermusfamilien - som antas å være kilden til covid-19 - er det 5000 ulike stammer av coronavirus.

En pandemi er et krysningspunkt for vitenskap og politikk. De to må jobbe sammen om vi skal klare å bremse og stanse smitte, sykdom og død. Organiseringen av samspillet har stor betydning. Det er nemlig ikke slik at vitenskapen leverer resultater som taler for seg selv og automatisk kan videreføres som politiske beslutninger. F. eks. må politiske avgjørelser bestemme om en vaksine skal tas i bruk, hvem som skal få den først og hvilke grupper som må vente. Det samme gjelder alle typer restriksjoner som griper inn i friheten og privatsfæren.

I Norge er balansen mellom vitenskapelige, medisinske råd og politiske beslutninger organisert på en god måte. Det er grunn til å gi ros til regjeringen, Folkehelseintsituttet og Helsedirektoratet for hvordan de utvikler råd, beslutter, iverksetter tiltak og informerer om pandemien. Rollefordelingen er klar: De faglige miljøene samler kunnskap og foreslår tiltak, men det er regjeringen som bestemmer. Her i landet er det statsministeren og helseminister som er covid-generalene. Helt ulikt Sverige der en helsebyråkrat er blitt landets viktigste politiker.

Kampen mot corona går nå inn i en vanskelig fase. Det handler om noe mer enn slitasje. I deler av Europa opplever store grupper at jobbene er borte, at livene deres er slått i stykker og at det ikke er noen framtid i sikte. De første opptøyene har funnet sted, og vaksinemotstandere og kritikerne av restriksjoner er i ferd med å organisere seg. Da er tida inne for at politikerne viser de er ledere som kan iverksette og holde fast på tiltak som er faglig begrunnet og langsiktige. Det er i krisetider vi ser om politikere er ledere eller værhaner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer