KOMMENTARER

Iranske kvinner slår ut håret

Irans moralpoliti skal trolig oppløses. Men hva skje videre?

ÅRETS BILDE: En kvinne oppildner massene som skal til Aichi-gravlunden i iransk Kurdistan 26. oktober, for å markere det er førti dager siden Masha Amini døde i det iranske moralpolitiets varetekt. Foto: UGC/AFP/NTB Scanpix
ÅRETS BILDE: En kvinne oppildner massene som skal til Aichi-gravlunden i iransk Kurdistan 26. oktober, for å markere det er førti dager siden Masha Amini døde i det iranske moralpolitiets varetekt. Foto: UGC/AFP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Irans aldrende og kreftsjuke åndelige leder, ayatolla Ali Khamenei (83), har det neppe godt om dagen. Helsa er sviktende, og i over to måneder har han slitt med opptøyer som først begynte som en protest mot den for mange kvinner forhatte hijaben, men som utviklet seg til en kamp mot det islamske regimet.

I forrige uke kritiserte Khamenei landets medier for ikke å ha slått hardt nok tilbake mot protestene. Lørdag sa Irans riksadvokat Mohammad Jafar Montazeri at nasjonalforsamlingen Majlis skal drøfte muligheten for å endre loven om bruken av hijab. Dagen etter kunne han fortelle at det kontroversielle moralpolitiet, etablert i 2008, var blitt oppløst.

Ikke akkurat musikk i den erkekonservative Ali Khameneis ører, men riksadvokaten kom neppe med helgas utspill uten den åndelige lederens godkjennelse. Så får vi se hva det betyr at iranske medier i går påsto at riksadvokaten var feilsitert, moralpolitiet skal bare trappe ned aktiviteten.

Urolighetene begynte i midten av september da den kurdiske 22-åringen Mahsa Amini ble arrestert av moralpolitiet i Teheran for «feil bruk av hijab». Da hun kort etter døde i varetekt, gikk titusener ut i gatene.

Siden den tid er over 450 mennesker drept, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner. Minst 64 av de drepte er barn under 18 år i tillegg til 29 kvinner. Tusener er skadd og tusener arrestert. De første dødsdommene er avsagt, men ingen er trolig henrettet ennå.

Moralpolitiet kjører rundt i gatene i grønne og hvite biler. Hver enhet består av kvinner og menn som irettesetter, trakasserer eller arresterer kvinner som ikke dekker til alle hårstrå.

Det er for tidlig å si hvilken betydning riksadvokatens uttalelser i helgen vil få. Om moralpolitiet blir oppløst, vet iranerne godt at presteregimet klarte seg uten denne spesielle politistyrken fra den islamske revolusjonen i 1979 og fram til 2008. Den paramilitære Basij-militsen, som stort sett består av ihuga unge islamister, har ofte bistått moralpolitiet og klarer ganske sikkert å gjøre jobben alene framover, om medlemmene får beskjed om det.

Vår egen stortingspresident Masud Gharahkhani, som har bakgrunn fra Iran, er blant de mange pessimistene som ikke tror en eventuell avvikling av moralpolitiet vil bety slutten på det iranske regimets brutalitet. Men det skjer tross alt noe i Iran i disse dager.

Det er kommet flere rapporter om at langt flere kvinner i Teheran løfter på sløret eller tar det helt av. En iransk kvinne fortalte BBC forleden at hun hadde hatt opptelling av kvinner med og uten slør i noen av Teherans hovedgater. Fire av ti fulgte ikke påbudene, sa hun. Den franske avisa Libérations utsendte forteller at gatebildet i Teheran er helt annerledes nå enn for tre måneder siden når det gjelder kvinners hodeplagg.

Nå er nok ikke det på langt nær hele bildet, og det ovenstående har ganske sikkert utspilt seg i Teheran sentrum og i de velstående nordlige bydeler. I det fattige og konservative sør er situasjonen en helt annen. Der går de fleste kvinner kledd i sin svarte chador, «kvinneuniformen» til presteskapets tilhengere. På landsbygda er det også mye av det samme – slik det alltid har vært. Men dette dreier seg ikke bare om religion men også kultur.

Det er slike konservative iranere som har vært presteskapets støttemur. Hvor stor prosent opposisjonen utgjør i landet, vites ikke, men innimellom har tusener reist seg i protest.

Denne gangen er det annerledes og langt mer omfattende. Mot normalt har ikke sikkerhetsstyrkene klart å slå ned protestene. Dette er også første gang ett av iranernes krav synes å bli etterkommet; å bli kvitt moralpolitiet.

Khamenei & Co har det ikke lett. Vestlige sanksjoner sliter hardt på økonomien, og tørke har tatt knekken på en del av jordbruket. Irans støtte og store våpenleveranser til Russland høster mye kritikk blant mange iranere, som både frykter ytterligere isolasjon og dårligere iransk økonomi.

I tida framover vil Vestens reaksjon på det som skjer, være viktig. Fra USA er det kommet meldinger om at opptøyene viser at sanksjonene virker og at det er mer av det samme som trengs. Men amerikanerne ønsker heller ikke en «ondskapens akse» fra Damaskus i Syria via Teheran og til Moskva. EU-landene er litt mindre militante, men er ikke enige om en felles strategi.

Det er bare Iran som tjener på slik uenighet. Og det nytter ikke bare med pisk, det må også litt gulrot til. For makthaverne i Teheran er steile.

I dag begynner en tre dagers streik som skal kulminere med en protestaksjon ved universitetet i Teheran onsdag, der president Ebrahim Raisi skal tale.

Ett er sikkert, opposisjonen lar seg ikke kneble. Det begynte med slagordene «kvinner, liv og frihet». Men nå skriker demonstrantene nesten like ofte at «diktatoren må styrtes».

Det er ikke bare prostatakreften som bekymrer ayatollah Ali Khamenei.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer