Ironi til besvær

Ironi er et intellektuelt krumspring, en skikkelig nøtt for både elever og Læringssenteret, hva nå det er for noe?

IRONISKE TEKSTER egner seg åpenbart ikke som utgangspunkt for avgangseksamen i videregående skole. I år strøk 1700 elever i norsk hovedmål fordi de valgte en ironisk tekst av Kjartan Fløgstad, og bidro til at tre ganger flere enn vanlig strøk i norsk hovedmål. Så nå ler alle av den selvutnevnte ironigenerasjonen som bare tøyser og tuller og ikke skjønner når ironien blir blodig alvor. Forutsatt at vi har å gjøre med en ironigenerasjon, da, og ikke forveksler ironien deres med en ny type ærlighet som går ut på å si tingene rett ut, ta sjansen på å støte i stedet for å pakke ordene inn i for eksempel ironi.

DET ER IRONISK at Læringssenteret - Læringssenteret? - ville teste avgangselevenes norskkunnskaper i hovedmålet ved hjelp av en Fløgstad-tekst som polemiserer mot Oslo-skolens motvilje mot obligatorisk sidemålsundervisning, til tross for at de i klartekst sa fra at teksten handler om nettopp dette. Likevel er det bortimot dårlig gjort i en skole der målsettingen er at elevene skal lære å uttrykke seg direkte, greit og kortfattet. Inntil de i år, altså etter tolv år, helt på tampen, blir ledet inn på en litterær omvei som krever at de forstår at når Fløgstad skriver at Sør-Amerika bør strykes fra verdenskartet fordi elevene i Oslo-skolen har mer enn nok med Hoved-Amerika, så handler ikke dette om geografi, men om nynorsk. Omtrent like uforståelig som om det var skolens oppgave å lære elever å skrive lange setninger ved hjelp av vanskelige tegn som komma og enda et komma, et litterært virkemiddel som f.eks. kjennetegner en forfatter som Dag Solstad.

HVIS DET bare hadde vært elevene ved Oslo-skolene som i år strøk fordi de ikke skjønte at det var dem Fløgstad driver gjøn med, ville Læringssenteret - Læringssenteret? - i det minste hatt et pedagogisk poeng. Da ville eksamensoppgaven blitt et lærestykke i anvendt sokratisk ironi fordi læremesteren (Fløgstad) gjennom sine finurlige forslagsstillinger avslører hvor kunnskapsløse Oslo-elevene er som tror de kan klare seg uten kunnskaper om andre enn seg selv.

SÅ VISER DET seg at brukere av dialekt langt utenfor Vestkanttorget i Oslo også har bommet på oppgaven. Etter flere riksdekkende repriserunder med «Seinfeld», «Venner for livet», «Pizzagjengen» og «O.J.» forstår forbausende mange fortsatt ikke ironi som språklig virkemiddel. Etter standupens gjennombrudd som arena for påstått ironi og vilter tungetale, insisterer likevel minst 1700 avgangselever på å ta ironikeren Fløgstad på ordet. De ser ikke forfatterens språklige mimikk, enten fordi de er uten trening som lesere, eller fordi ironi forutsetter en innforståtthet med forfatterens holdninger som leseren ikke har. For alt jeg vet kan unge nynorskbrukere i Sauda ha strøket i år fordi de ikke er fortrolige med Fløgstads ståsted i debatten om sentrum og periferi. Eller de synes ikke Fløgstad er så morsom som Harald Eia på TV, rett og slett, og dermed ikke å oppfatte som ironisk.

MITT POENG er at dette er en utbredt feiltolkning mer enn et kriterium for ikke bestått eksamen. Så utbredt at en anerkjent seriøs, morsom og ironisk forfatter som Dag Solstad gjentatte ganger har måttet rykke ut i mediene for å si ifra at han ikke er ironiker eller morsom, trass i at både profesjonelle tolkere og trenete lesere oppfatter ham slik. I neste uke kommer boka «Jeg er ikke en ironiker» på hans 60-årsdag, der han i samtale med Jan H. Landro krever å bli oppfattet bokstavelig av lesere og anmeldere. Sett at Læringssenteret - hvorfor har vi aldri hørt om Læringssenteret? - hadde valgt en tilsynelatende allment akseptert ironisk tekst av Solstad i stedet for en av Fløgstad, for å teste elevenes forståelse for ironi? For å si det med en selverklært ironiker, forfatteren Didrik From jr. i forhenværende Dusteforbundet: Jeg sier ikke mer!

ELLER FOR å si det med min egen norsklektor, riktignok i Oslo-skolen, men hans kunnskap om norske kirkeorgler landet over var til gjengjeld stor: Prøv deg aldri med ironi i en eksamensbesvarelse. Aldri. Ingen forstår ironi. I alle fall ikke sensorer. Den som vil stryke til eksamen skal prøve seg som ironiker. Glem ikke disse ord, sa han. Og fikk rett, erfarte jeg, nesten.

FLØGSTAD SIER til Dagbladet at han er vant til å bli misforstått når han skriver. Dag Solstad sier også til Dagbladet at han er misforstått, at han lenge er blitt tolket som ironisk der intensjonen har vært bokstavelig. Det er med andre ord helt vanlig å feiltolke når en forfatter bruker ironi eller ikke. Dette vet alle som skriver. Dette skal Læringssenteret - hva slags læring er det snakk om? - ta bokstavelig og love oss å avstå fra å bruke ironiske tekster som eksamensoppgaver i framtida.

JEG LEDER i stedet oppmerksomheten mot årets sommerbrev fra Thorbjørn Jagland (www.dna.no), av språkprofessor Finn-Erik Vinje karakterisert som «enestående». Læringssenteret, ikke et ord mer om Læringssenteret, vil hos Jagland finne en uventet djerv og sterk ordbruk som i motsetning til både Fløgstad og Solstad ikke er til å misforstå. For å si det med tidligere statsminister Einar Gerhardsen: «Lykkelig det land som har en arbeiderbevegelse som den norske...» Han var som kjent heller ingen stor ironiker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.