DEBATT

Gaza-konflikten

Israel hjemsøkes av egne overgrep

Skal Israel demme opp for palestinsk vold i fremtiden, finnes det ingen annen resept enn å adressere politikken som har skapt den.

HISTORISK URETT: Å forså at palestinsk vold har sitt utspring i historisk urett, er ikke det samme som å forsvare den, skriver Dag Tuastad. Foto fra ødeleggelser etter et israelske luftangrep i nærheten av en boligbygning i Gaza: Adel Hana / AP / NTB
HISTORISK URETT: Å forså at palestinsk vold har sitt utspring i historisk urett, er ikke det samme som å forsvare den, skriver Dag Tuastad. Foto fra ødeleggelser etter et israelske luftangrep i nærheten av en boligbygning i Gaza: Adel Hana / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ifølge den jødiske israelske historikeren Benny Morris var Israels første statsminister, David Ben-Gurion, besatt av byen Lydda i dagene etter Israel var blitt en selvstendig stat i mai 1948. Byen befant seg mellom Tel Aviv og Jerusalem. Skulle den jødiske staten sikres kunne det ikke være palestinere igjen i dette området, slik Ben-Gurion så det. Derfor, skrev han i sin dagbok, måtte byen «ødelegges».

Dette var bakgrunnen for at Lydda, med rundt 20 000 innbyggere, ble den første palestinske byen som det nye israelske flyvåpenet bombet i juli 1948. Bombingen var unødvendig. Det var ingen motstand igjen i byen, kun redde sivile. I en lokal moské hadde 176 menn, kvinner og barn søkt tilflukt. De israelske soldatene som gikk inn i moskeen skjøt og drepte alle sammen. I alt ble 426 forsvarsløse palestinere massakrert i Lod. Formålet var å skremme palestinerne til å flykte i det som var en grusom krigsforbrytelse, skriver den jødiske, israelske historikeren Ilan Pappe.

Palestinerne flyktet skrekkslagne den eneste veien som ikke ble beskutt, mot Gaza i sør, som beskrevet av et øyenvitne sitert av Benny Morris: «En vrimmel av mennesker gikk, en etter en. Kvinner dro barna etter seg, bærende på sitt pikk og pakk. Fra tid til annen skjøt israelske soldater over hodet på dem. Enkelte av de unge sendte noen gjennomtrengende blikk, som om de sa: ’Vi har ikke overgitt oss. Vi skal vende tilbake for å bekjempe dere.’»

I løpet av sommeren 1948 ble Gazas befolkning tredoblet. Med flyktningstrømmen kollapset mer eller mindre hele Gazas infrastruktur. Flyktningene levde i ytterste fattigdom. De var desperate etter å vende tilbake, men Israel hadde stengt grensen for å hindre retur. Rundt 500 flyktninger som prøvde å krysse grensen ble hvert år det første tiåret skutt og drept av israelerne.

Den dag i dag har to tredjedeler av Gazas to millioner innbyggere flyktningstatus. Halvparten av Gazas flyktninger bor ennå i tvungen eksil, i lutfattige flyktningleirer. Ingen steder har Hamas sterkere støtte enn i disse leirene. Skal vi forstå Hamas er første bud at Gaza ikke er et produkt av Hamas. Hamas er et produkt av Gaza.

På lignende måte kan vi ikke forstå volden inne i Israel, mellom jøder og israelske palestinere, uten å kjenne til historien. De siste to ukene har det vært et opprør også inne i Israel, i de såkalte blandede byene hvor både israelske jøder og landets opprinnelige palestinske innbyggere bor. De som ikke flyktet eller ble fordrevet i 1948. I dette opprøret har Lod vært episenteret. Lod er navnet Israel ga byen Lydda etter at palestinerne var fordrevet.

Boligene til de palestinske flyktningene ble da gitt jødiske migranter til Israel, i hovedsak jøder fra andre land i Midtøsten. Også et fåtall palestinere som hadde holdt seg i skjul, sammen med internt fordrevne palestinere, befant seg i byen etter våpenhvilen i 1948. Siden har andelen israelske palestinere, palestinere med israelsk statsborgerskap, vokst til å utgjøre en tredjedel av de 80 000 innbyggere i byen. Dette, at andelen israelske palestinere i byen har vokst, har uroet både byens bystyre og den israelske regjeringen.

«Transfer betyr å hjelpe araberne å gå på bussene, å på en måte dytte dem på bussen helt til de sier: ‘Jeg vil dra’» sa det israelske regjeringsmedlemmet Binyamin Elon i 2003. En lignende «transfer-politikk» har vært ført i Lod. 70 prosent av byens palestinske innbyggere bor i boliger bygd uten tillatelse, i følge den israelske menneskerettsorganisasjonen Shatil. Mens palestinerne ikke får byggetillatelse, sponses jøder som ønsker å bo i byen. I følge the Economist har byen «importert» jødiske bosettere fra Vestbredden til å bo i byen, det vil si jøder med spesielt anti-palestinske holdninger.

SKRELLES AV: Syklonen som herjer i India har tatt minst 26 liv. Her skreller de sterke vindene av ytterveggen på U. N. Mehta-sykehuset i Ahmedabad, india. Video: Kamera One / AP / Dagbladet TV. Reporter: Christian Roth Christensen Vis mer

I den arabiske delen av byen finnes i dag Israels verste slum. En tre meter høy mur er bygd, for å skille det jødiske boligområde fra det arabiske. På den arabiske siden renner kloakken åpen, i følge the Economist, samtidig som det ikke ytes offentlige tjenester, som gatelys og søppeltømming til araberne.

Lod har blitt episenter for den jødisk-arabiske volden inne i Israel som eksploderte etter urolighetene i Jerusalem. En religiøs jøde er stukket ned og alvorlig såret på vei til synagogen av israelske palestinere i Lod. En palestiner er skutt og drept av jødiske israelere. Palestinere i Lod har lovet hevn. Utallige biler er satt i brann, jødisk og arabisk eiendom er ødelagt, boliger er brent, mens steinkastende palestinsk ungdom satte sitt preg på gatene fram til Israel til slutt innførte unntakstilstand i byen.

Å forstå at palestinsk vold, både i Lod og Gaza, har sitt utspring i historisk urett er ikke det samme som å forsvare den. Men skal Israel demme opp for palestinsk vold i fremtiden, finnes det ingen annen resept enn å adressere politikken som har skapt den.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer