KOMMENTARER

Israel trues av borgerkrig

De pågående sammenstøtene mellom jøder og palestinere er de mest alvorlige på flere tiår.

OPPSUMMERING: Tidligere denne uken fikk verden se et israelsk politi som angrep palestinske muslimer i Al-Aqsa-moskeen. Nå er til sammen 90 personer døde, 83 i Gaza og 7 i Israel. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Når krigen har herjet i Gaza, har palestinerne i Israel stort sett forholdt seg rolige. Slik er det ikke denne gangen.

Byer med jødiske og palestinske innbyggere som Acre (Akko), Lod, Bat Yam, Haifa og Beersheba herjes av opptøyer. Rundt 400 personer, flere av dem jøder, er arrestert. Biler, butikker, kontorer og hoteller er blitt angrepet. I Lod er en synagoge satt i brann og en moské forsøkt stormet.

I Bat Yam ble en palestiner dratt ut av en bil og banket opp. Overfallet fortsatte mens han lå alvorlig såret på bakken. I Acre banket en palestinsk mobb opp en jødisk mann med stokker og stein og forlot ham alvorlig skadd. I Tiberias ved Genesaretsjøen kastet en jødisk mobb steiner mot et hotell der det var arabiske gjester. I Acre gikk flere palestinere inn og ransaket et jødiskeid hotell.

Urolighetene startet i Lod mandag da en 32 år gammel palestiner som demonstrerte ble skutt ned og drept av en jødisk sivilist. Der var det portforbud natt til torsdag – mens ordføreren sa at det var borgerkrig i byen. Og han er ikke den eneste som har brukt dette ordet. Israels president Reuven Rivlin er en av dem som advarer om at Israel kan gå mot borgerkrig.

Volden synes i stor grad å ramme tilfeldig på begge sider. Mye tyder på at sammenstøtene stort sett foregår mellom ytterliggående jøder og relativt unge palestinere.

Det som nå skjer har kommet som en overraskelse både for jødiske og palestinske ledere i Israel. Et par videoer som viser palestinere som blir mishandlet, har sjokkert israelske politikere – også folk langt ut på høyresida.

Bezalel Smotrich, som leder det ytterliggående religiøse Sionistpartiet, sier at han ble sjokkert over å se et av videoklippene.

- Jeg skammer meg dypt inn i sjela. Vi er i vanskelige tider, vi er under angrep og vi er frustrerte. Men pokker ta, hvordan kan jøder være så onde? Forferdelig, skrev han på Twitter, melder NTB.

Når den høyreorienterte politikeren Tzipi Livni, tidligere justisminister, sier at det som har ligget under overflaten nå har eksplodert, har hun dessverre så altfor rett.

Arabere utgjør rundt tjue prosent av Israels befolkning. De aller fleste identifiserer seg som palestinere med israelsk statsborgerskap. Over 80 prosent av araberne i Israel er muslimer, rundt åtte prosent kristne og drøyt åtte prosent drusere. Antallet beduiner i Israel er i underkant av 200 000. Mange av disse lever i landsbyer som ikke er offentlig registrert og mangler derfor infrastruktur som vann- og strømtilførsel. Flere beduiner reiser også opprørsfanen nå.

Den arabiske minoriteten har fullt statsborgerskap, og flere innehar høyere stillinger i byråkratiet og i andre offentlige institusjoner. Men de lider under flere diskriminerende lover. Av frykt for at de kunne være femtekolonister, ble det allerede ved etableringen av staten Israel vedtatt at de ikke skulle få tjenestegjøre i det militære. Den loven eksisterer fremdeles. Dette medfører blant annet at de mister flere sosiale goder som tilkommer israelere som har vært soldater. Druserne har vært unntatt fra denne loven, men har sjelden nådd høyt opp i det militære hierarkiet.

En kontroversiell lov om Israel som jødisk nasjonalstat, vedtatt i 2018, provoserte det arabiske mindretallet. Blant annet ble arabisk som nasjonalspråk svekket. Druserne ble ekstra forbannet fordi loven gjorde slutt på et system der de hadde følt seg mer likestilte enn resten av minoritetsbefolkningen.

Mange byer og landsbyer som Nasaret og Umm al-Fahm, har en ren arabisk befolkning. Andre byer har blandet befolkning. De rent arabiske byene får stort sett færre statlige tilskudd enn de jødiske. Det gjelder ikke minst Nasaret, der innbyggerne føler seg diskriminert i forhold til sine naboer i byen Nof HaGalil, der majoriteten er jøder.

Uansett har palestinerne i Israel det langt bedre materielt enn sine brødre og søstre på Vestbredden og i Gaza. Men det ulmer altså under overflaten, noe som klart kommer til syne i disse dager.

Det skal godt politisk lederskap til å slukke den ilden som nå er tent. Det lederskapet har Israel i øyeblikket ikke. Fungerende statsminister Benjamin Netanyahu som er korrupsjonstiltalt, klarer ikke å stable en ny regjering på plass etter valgene i mars. Palestinske ledere glimrer foreløpig med sitt fravær.

Lørdag er den såkalte Nakba-dagen, en palestinsk sørgedag til minne om opprettelsen av Israel og flukten til rundt 750 000 palestinere i 1948. Tidligere har det vært uroligheter på denne dagen.

Det som skjer da, kan være helt avgjørende for om Israel går mot borgerkrig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer