KOMMENTARER

Italias politiske snikskyttere

Avskjeden til statsminister Mario Draghi i Italia er et sjokk for hele Europa på det verst tenkelige tidspunktet, skriver Einar Hagvaag.

AVSKJED: President Sergio Mattarella underskriver dekretet som oppløser de to kamrene i Parlamentet foran avgående statsminister Mario Draghi. Begge to forsøkte til det siste å unngå denne krisa. Foto: Pressekontoret Palazzo Quirinale / AFP / NTB
AVSKJED: President Sergio Mattarella underskriver dekretet som oppløser de to kamrene i Parlamentet foran avgående statsminister Mario Draghi. Begge to forsøkte til det siste å unngå denne krisa. Foto: Pressekontoret Palazzo Quirinale / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Når Italia er i ferd med å komme på rett kjøl, er det gjerne et varsel om nært forestående regjeringskrise. Statsminister Mario Draghi ble skutt i ryggen av noen av sine egne etter ett år, fem måneder og seks dager som leder for ei nasjonal samlingsregjering. Torsdag så president Sergio Mattarella ingen annen utvei fra krisa enn å innvilge den andre avskjedssøknaden fra Draghi og å utskrive nyvalg 25. september.

HØY PRIS: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ber politikerne ta sitt ansvar om å støtte Ukraina i en tale til en konservative partigruppa (EPP) i Europaparlamentet. Vis mer

I et forvirrende og dramatisk møte i Senatet i Palazzo Madama onsdag fikk Draghi tillit fra 95 mot 38 stemmer. Dagen etter møtte han i Deputertkammeret i Palazzo Montecitorio, hvor han også har støtte fra et flertall, for å vinke farvel før han dro til Mattarella og ba om avskjed.

I teorien kunne han ha blitt sittende. Men han krevde støtte fra alle de seks partiene som er med i hans regjering. Han ville binde dem til masta for å kunne lede Italia gjennom den stormen som alle venter til høsten, gjennomføre påkrevde smertelige reformer og få vedtatt et statsbudsjett for å få den italienske skuta på rett kjøl.

De fleste italienerne ønsker ikke nyvalg, viser meningsmålingene, de ønsker å ha Draghi sittende til det ordinære valget i mai neste år. President Emmanuel Macron i Frankrike, forbundskansler Olaf Scholz i Tyskland og statsminister Pedro Sánchez i Spania ba italienske politiske ledere tenke seg om.

EU trenger lederskap nå og ikke rot og rør i månedsvis i et så viktig land som Italia. «De uansvarliges ballett mot Draghi kan utløse en perfekt storm», advarte Paolo Gentiloni, EU-kommissæren for økonomi, som er italiener, onsdag.

Men, Lega under Matteo Salvini på ytre høyre, konservative Heia Italia, som eies av Silvio Berlusconi, og den politisk tåkete Femstjernersbevegelsen (M5S) ligger alle dårlig an hos velgerne. De nektet å støtte sin statsminister. De vil ha en sommer med valgflesk og uansvarlige løfter for å berge sine seter og ikke ha ansvar for de plagene som krigen i Ukraina og straffetiltakene mot Russland påfører folk.

Berlusconi har pleid et nært vennskap med president Vladimir Putin i Russland. Salvini har vært i Moskva flere ganger, uttalt beundring for Putin og iført seg T-skjorte med bilde av ham i Europaparlamentet. M5S er det partiet som i det siste sterkest har motsatt seg å sende våpen til Ukraina.

Draghi, derimot, har stått fram som en sterk støttespiller for Ukraina. Det var han som overtalte Macron og Scholz til å sette døra inn i EU på gløtt for Ukraina i anledning et felles besøk hos president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv. Torsdag var det god grunn til å åpne noen flasker sjampanje i Kreml, russisk antakelig på grunn av straffetiltakene.

Krisa kommer på det verst tenkelige tidspunktet for Italia, for euro-samarbeidet og for EU. Det er «et sjokk for hele Europa», skriver den franske avisa Le Monde. Krigen raser i Ukraina, Russland truer EU med å stenge tilførselen av gass, prisene går til værs, økonomisk nedgang truer, pandemien kan være på vei tilbake, apekopper sprer seg og euro-banken i Frankfurt har i det samme satt opp renta kraftig.

Italia får 40 prosent av sin gass fra Russland. Vinteren kan bli kald og dyr. Draghi har vært i Algérie og fått en avtale om økt tilførsel av gass derfra, mens Spania, litt underlig, har lagt seg i diplomatisk krangel med Algérie, som er deres største leverandør av gass.

Pandemien rammet Italia hardere enn noe annet land i EU. Landet får derfor mest fra det store og historiske fondet for gjenoppbygging, opprinnelig på 750 milliarder euro, som EU har opprettet ved å oppta felles lån. Spania får nest mest. Italia er tilgodesett med 68,9 milliarder euro i støtte og 122,6 milliarder i lån med lav rente. For å utbetale pengene har EU-kommisjonen stilt vilkår om reformer.

Hvem kunne bedre enn denne «Super-Mario» – han som var sjef for euro-banken og reddet euroen med ordene «hva enn som kreves» – få Italia på rett kjøl? EU har krevd reformer i rettsvesenet, offentlig administrasjon, skattesystemet og offentlige anbud, samt et bærekraftig statsbudsjett. Noe av dette er på plass, noe gjenstår å gjennomføre og noe er nå i det blå.

Foreløpig har EU utbetalt 36 milliarder euro i støtte og 10 milliarder i lån. Italia regnes som det svakeste leddet i euro-samarbeidet med ei gjeld som utgjør mer enn 150 prosent av årlig verdiskaping. Idet renta går opp og Italia, den tredje største euro-økonomien, er uten styring, kan tilliten til landets betalingsevne svekkes og euro-samarbeidet kan igjen trues.

Hjelpen fra EU skulle bidra til bærekraftig økonomisk vekst. Hvis reformene nå uteblir, kan de «gjerrige» landene i EU, som Tyskland, Nederland og andre, nære tvil om den solidariske hjelpen med felles låneopptak var et klokt trekk.

I disse omstendighetene går de velkjente «snikskytterne» i Sala Atlantica i Palazzo Montecitorio til angrep. De har bidratt til å gi Italia 67 regjeringer på 76 år. Draghi varte litt over gjennomsnittet.

Men den som nå ligger an til å vinne etter dette opprøret, er Giorgia Meloni, den kvinnelige lederen i Italias Brødre (FdI), et nasjonalistisk, konservativt parti med ny-fascistiske røtter. Det er det eneste partiet i Deputertkammeret som ikke var med i Drahgis samlingsregjering.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer