Regjeringen har i forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslått å legge ned eldreombudet.

Det er et forslag vi støtter fullt ut.

Ombudet ble opprettet under forrige regjering, og er blitt regnet som et ombud som kom i stand for å gi KrF og Frp en politisk seier. Det overordnede hensynet - å gi de eldre som gruppe en egen vaktbikkje, kan i utgangspunktet virke som en fornuftig tanke. Går en argumentasjonen litt etter i sømmene, rakner likevel argumentet.

Et ombud må ha en mer spesifikk begrunnelse.

Barneombudet representerer for eksempel de som ikke har stemmerett, og har på den måten en svært viktig demokratisk funksjon.

Sivilombudet er vanlige folks klageorgan når de opplever urett i forbindelse med vedtak i offentlig forvaltning. Det har blant annet vært sentralt i opprullingen av NAV-skandalen.

Å videreføre et eldreombud uten et presist mandat, undergraver den viktige funksjonen ombudene har i det norske styringssystemet.

- Alle er i sjokk

I regjeringens begrunnelse for å legge ned ombudet, peker den nettopp på at det allerede finnes ombud som ivaretar sentrale spørsmål som angår eldre: Helse, og aldersdiskriminering. Vi har allerede et Pasient- og brukerombud - og et Likestillings- og diskrimineringsombud.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bruker også økonomi som begrunnelse. I seg selv vil ikke avviklingen spare statskassa for de store summene - det er snakk om noen få millioner, noe også kritikerne av beslutningen har pekt på. Det kan man likevel i prinsippet si om alle små og store avgjørelser. At besparelsene ikke er tilstrekkelig store, er ikke grunn god nok til opprettholdelse.

Vi kan ikke ha et kjekt å ha-ombud. I så fall får man vurdere navnebytte.

De som reagerer på nedleggelsen, mener også ombudets rolle bare vil bli viktigere i årene som kommer, fordi Norge får flere eldre.

Det bygger egentlig opp under det viktigste motargumentet: De eldres stemme blir i høyeste grad hørt. Eldre er en gruppe med stor politisk makt, med interesser som har tydelig gjennomslag i de politiske partiene. Det ser vi blant annet i diskusjonen som nå pågår om pensjonsreformen. Den ble gjennomført for å sikre en bærekraftig ordning, for at den skal være mulig å bære for kommende generasjoner som ikke vil ha de samme oljeinntektene å lene seg på.

Når de eldre blir større som gruppe, får de enda større makt. De vil ikke behøve et ombud for å bli hørt.