LEDER

Klimameldingen:

Ja til «Norge først»

I klimapolitikken sier vi gjerne «Norge først», ellers vil landet og økonomien havne helt i bakleksa. Regjeringens nye klimamelding bør danne utgangspunkt for et bredt forlik på Stortinget.

NY KLIMAPLAN: Statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (t.v.) under presentasjonen av stortingsmeldingen «Klimaplan for 2021-2030». Foto: Berit Roald / NTB
NY KLIMAPLAN: Statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (t.v.) under presentasjonen av stortingsmeldingen «Klimaplan for 2021-2030». Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Borgerlig klimapolitikk uten Frp er ikke så verst, viser det seg. Regjeringen presenterte i dag sin nye klimamelding, litt forsinka. Til gjengjeld kommer den med flere kraftige og velplasserte virkemidler. Det trengs. Norge skal kutte 50 til 55 prosent av alle klimagassutslipp innen 2030, og skal ned mot netto null i 2050.

FØLGER TRUMP: Gjennom sosiale medier greide Trump å få hundrevis av patrioter til å storme kongressen i Washington D.C., forklarer USA-ekspert Anders Romarheim. Vis mer

Denne planen tar i hovedsak for seg kutt innenfor såkalt «ikke-kvotepliktig» sektor. Det vil si transport, landbruk, bygg og anlegg - altså den delen av økonomien som nå ikke er en del av EUs kvotemarked. Noe av styrken i klimameldingen er at den likevel ser videre, slik at den blant annet varsler kraftig økt CO2-pris også for petroleumsvirksomheten og flybransjen. Dette er tiltak utenfor «ikke-kvotepliktig» sektor, men som det er helt logisk å ta med som en del av de gjennomgående grepene som varsles i meldingen.

Regjeringen ønsker en CO2-pris på 2000 kroner tonnet fram mot 2030, opp fra 590 kroner i dag. Nesten alle sektorer er innlemmet. Med en så kraftig økning vil utslippsfrie alternativer bli konkurransedyktige. Når økningen varsles tidlig, kan både produsenter og kjøpere planlegge for skiftet. Samtidig varsler regjeringen at den ønsker at økningene skal kompenseres med skatte og avgiftskutt på andre områder. Signalet er at kompensasjonen skal være så målrettet som mulig, slik at den treffer de som får høyere utgifter i en overgangsfase.

I tillegg varsler meldingen krav om klimavennlige, offentlige innkjøp, nye, konkrete tiltak for bygg og anlegg, og for en klok tilnærming til kutt i landbruket. Landbruksorganisasjonene har selv inngått en avtale om klimakutt, og meldingen bygger i stor grad på denne. Mest mulig samarbeid for å dempe konfliktnivået er avgjørende når så mange kutt skal tas på så mange områder i samfunnet.

Det bør også gjenspeiles i den politiske håndteringen av klimameldingen. Regjeringen skal først vende seg mot Frp for å forhandle om flertall for forslagene. Det kan bli vanskelig. Frp anklager regjeringen for «ikke å forstå at klimautfordringene er globale», og har dermed signalisert avstand til selve poenget med klimameldingen: Hvordan Norge skal lykkes med å kutte utslippene hjemme. Å starte forhandlingene med dette utgangspunktet er mildt sagt å begynne i oppoverbakke.

Regjeringen vil trolig møte mer konstruktive samtalepartnere på den andre siden av blokken. Den kraftige økningen i CO2-avgift gir penger i statskassa til å smøre overgangen med kompensasjoner til ulike sektorer, grupper og distrikter. Med dette utgangspunktet burde det være fullt mulig å forhandle seg til enigheter med både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de øvrige opposisjonspartiene. Å få til et bredt klimaforlik, som både er ambisiøst og konkret, vil være en stor fordel for offentlig sektor og privat næringsliv. Det vil stake ut en klar retning for den mest gjennomgripende samfunnsendringen i Norge de neste tiåra. Det vil øke Norges sjanser for å komme gjennom det grønne skiftet sterkere og bedre.

En vellykket klimapolitikk er ikke et idealistisk prosjekt, det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet. I klimapolitikken sier vi gjerne «Norge først», ellers vil landet og økonomien havne helt i bakleksa.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer