Det har vært mye oppmerksomhet rundt bokomslag i det siste. En kommentar om Thorbjørn Jaglands nye memoarbok kan selvsagt ikke hoppe bukk over denne nye, stolte analysetradisjonen. Omslaget er like tvetydig som historien mannen forteller selv. Såpass sprikende er Jaglands fortelling om seg selv, at det er nyttig å åpne analysen av innholdet i boka gjennom to tolkninger av omslaget:

Først den hyggelige tolkningen: Omslaget viser Jagland i godt driv ute i marka under en blå himmel, med sekken på ryggen over boktittelen «Du skal eie det selv». Det er arbeidersønnen, den stødige sosialdemokraten og partistrategen vi ser.

Så den litt mindre hyggelige tolkningen: En skyggelagt Jagland i motlys går av seg frustrasjoner ute i marka. Politiske fiender og bakvaskelseskampanjer lurer på alle kanter. Tittelen, «Du skal eie det selv», er ikke til å misforstå: Nå skal han endelig få eie historien selv. Skap skal settes på plass. Pass skal påskrives, osv.

Det er bemerkelsesverdig at en av Arbeiderpartiets mest sentrale skikkelser i løpet av de siste tiåra, har skrevet ei bok som til de grader har blitt en lidelseshistorie. Historien om Jagland, før denne boka, har klistret et taperstempel på mannen. Å rette opp i dette inntrykket virker å være hovedmotivasjonen bak bokprosjektet.