Aksel Braanen Sterri:

Jantelovens økonomi

Prangende forbruk og godhetsposering rammes begge av janteloven. Det er på tide med reform.

Illustrasjon: Flu Hartberg.
Illustrasjon: Flu Hartberg. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Du skal ikke tro du er bedre enn oss. Alle nordmenn kjenner janteloven. Janteloven sies å sikre likeverd ved å slå ned på de som stikker seg ut og vise seg overlegen. Dens primære funksjon er imidlertid ikke å sikre likeverd, men å oppmuntre til samfunnsgagnlig virksomhet. Det er det ikke alltid den får til. Vi trenger derfor en modernisering av janteloven.

Jeg husker en bekjent fortelle varmt om sjefen gjennom mange år. Til tross for å ha titalls millioner i formue, kjørte sjefen gjennom hele byen for å benytte seg av tilbud på matbutikken. Det er gjenkjennelig. Så lenge sjefen kler seg som oss og ter seg som oss, så er det greit å ha mange flere nuller på bankkontoen enn oss. Vi er mer bekymret for den sosiale enn den økonomiske ulikheten.

Janteloven kan virke både smålig og feilrettet. Hvorfor skal vi henge oss opp i luksusforbruk mens vi ignorerer de reelle forskjellene i folks økonomiske situasjon?

Det skyldes at janteloven ikke er innrettet for å bekjempe alle ulikheter, men snarere for å forhindre én spesifikk form for ulikhet; en ond spiral om statusgoder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer