Aksel Braanen Sterri:

Jantelovens økonomi

Prangende forbruk og godhetsposering rammes begge av janteloven. Det er på tide med reform.

Illustrasjon: Flu Hartberg.
Illustrasjon: Flu Hartberg. Vis mer
Publisert

Du skal ikke tro du er bedre enn oss. Alle nordmenn kjenner janteloven. Janteloven sies å sikre likeverd ved å slå ned på de som stikker seg ut og vise seg overlegen. Dens primære funksjon er imidlertid ikke å sikre likeverd, men å oppmuntre til samfunnsgagnlig virksomhet. Det er det ikke alltid den får til. Vi trenger derfor en modernisering av janteloven.

Aksel Braanen Sterri er lørdagsspaltist i Dagbladet. Foto: Anders Grønneberg
Aksel Braanen Sterri er lørdagsspaltist i Dagbladet. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Jeg husker en bekjent fortelle varmt om sjefen gjennom mange år. Til tross for å ha titalls millioner i formue, kjørte sjefen gjennom hele byen for å benytte seg av tilbud på matbutikken. Det er gjenkjennelig. Så lenge sjefen kler seg som oss og ter seg som oss, så er det greit å ha mange flere nuller på bankkontoen enn oss. Vi er mer bekymret for den sosiale enn den økonomiske ulikheten.

Janteloven kan virke både smålig og feilrettet. Hvorfor skal vi henge oss opp i luksusforbruk mens vi ignorerer de reelle forskjellene i folks økonomiske situasjon?

STEINKNUSER: Rolf-Henning Blaasvær har en sentral rolle i Kristiansund kommunes ønske om å sprenge en bynær strandsone om til næringspark - han kan potensielt tjene store summer på utbyggingen. Etter mange mislykka forsøk på å komme i kontakt med Blaasvær, møtte Dagbladet opp under generalforsamlingen til selskapet i Kristiansunds kommunestyresal. Reporter: Siri Gedde-Dahl / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Det skyldes at janteloven ikke er innrettet for å bekjempe alle ulikheter, men snarere for å forhindre én spesifikk form for ulikhet; en ond spiral om statusgoder.

At kampen om status kan være skadelig er velkjent fra dyreriket. Påfuglene med de flotteste fjærdraktene har størst suksess hos makene, men gjør kampen for overlevelsen vanskeligere for alle. Det er ikke gunstig å trekke på kilovis med fjærdrakt når du rømmer fra rovdyr.

Menneskets kamp om status har også en nedside. Når noen forsøker å karre seg oppover statushierarkiet ved å kjøpe en ny Tesla, tvinger de andre til å klatre om de skal holde på posisjonen sin. Resultatet er gjerne at alle er like langt, men at vi på veien kaster bort store ressurser som kunne vært brukt på bedre formål.

Janteloven på sitt beste bidrar til nettopp dette. Når vi klassifiserer prangende forbruk, som raske biler og svømmebasseng i hagen, som harry, er vi med på å bekjempe påfugl-aktivitet.

Problemet er at janteloven treffer upresist. Gammel velstand, forkledd i kunst, landsted og penger i aksjemarkedet gir også makt og status, men forsvinner ofte under radaren. Heller ikke nordmenns usunne jag etter større hus og hytter rammes av janteloven. Janteloven er også lett å manipulere. Når den rettes mot minoriteter, «kosmopolitiske eliter» og andre syndebukker, kan det gå skikkelig ille.

Janteloven kan også slå ned på samfunnsgagnlig virksomhet. Et eksempel er mediepersonligheten Mads Hansens kritikk av folk som offentlig samler inn penger til veldedige formål. Gir du til veldedige formål, så bør du gi anonymt, var Hansens budskap på NRK-programmet «Sånn er du».

Kritikken er forståelig. Å kunne gi bort en andel av inntekten til andre viser at du har nok ressurser til å dele med fremmede. Det er derfor ikke merkelig at janteloven slår ned på et slikt statussignal. Men forskjellen på raske biler og veldedighet, er at en konkurranse om å gi mest mulig penger til effektiv bistand gjør samfunnet og verden bedre. Om vi kan styre menneskers higen etter status over til en virksomhet som har store positive virkninger, bør vi gjøre det.

Å gi til veldedighet er bare ett eksempel på det som de siste årene er blitt kalt for «dydssignalisering». Dydssignalisering forekommer når du, bevisst eller ubevisst, forsøker å framstå som bedre enn andre ved å offentlig demonstrere dydighet. Det gjøres gjerne gjennom å uttrykke støtte til progressive saker, som antirasisme, minoriteter og flyktningers rettigheter, dyrevelferd og klima.

Om en dydskonkurranse i den offentlige sfæren er et gode eller onde, er ikke like klart. Støtteerklæringer til gode saker på sosiale medier har en uklar sammenheng med om mennesker og dyr får det bedre. Hvis dydssignaliseringen innebærer en utstøting av de som regnes som mindre dydige, kan den også ha store negative virkninger.

På den andre siden er det grunn til å tro at dydssignalisering er med på å bidra til nødvendige holdningsendringer og forhåpentligvis medfølgende atferdsendring.

Vi bør verken kvitte oss med eller uhemmet dyrke janteloven. Vi bør snarere sørge for at janteloven rettes inn mot uheldig statuskamp og at den ikke står i veien for samfunnsgagnlig virksomhet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer