Jeg - en 90-tallsflopp

Husker du generasjon x? I så fall: Glem oss.

TIDLIG PÅ NITTITALLET

dukket begrepet «generasjon x» opp. Vi som var født på 60- eller begynnelsen av 70-tallet, var verdt en merkelapp, og sånn sett nesten helt på høyde med «68-erne». Hurra.

KJENNETEGNET

på x-generasjonen var først og fremst ironi. Nå begynner det å bli en stund siden ironien mistet sin opprinnelige kraft og gikk ut på dato. Vi innrømmer det - selv om ekte x-er fortsatt kan fristes til å ty til den i pressede situasjoner.

Nå kommer den virkelige kalddusjen: Vi tilhører en håpløs generasjon. Vi er kullet som kom for seint til fortida. Og for tidlig til framtida.

DET ER EN KANADISK

forsker med oppdrag fra helsemyndighetene sine som har kommet fram til denne konklusjonen. Professor Linda Duxbury har kartlagt kanadiernes forhold til arbeidsmarkedet. Årsaken er visstnok at landet sliter i forhold til lederrekruttering: Etterkrigsgenerasjonen, dessertgenerasjonen, gamlisene - kall dem hva du vil - overlater nemlig ikke sine sjefsjobber til neste generasjon. De dropper et ledd. Og gir jobbene til jyplingene. Med andre ord: Når de viktige jobbene skal fordeles, hopper de over x-generasjonen og finner en arveprins eller -prinsesse i @-generasjonen.

«X-GENERASJONEN

er sur og tverr og gjør livet uutholdelig for sine omgivelser,» sier Duxbury til danske Berlingske Tidende. Hun sier riktignok at det ikke er vår egen skyld at vi er så uspiselige. Vi er tross alt barn av folk som i pur glede over p-pillen kastet seg ut i såkalt fri sex. Da det ble vår tur en gang på 80- eller 90-tallet, hadde aidsen dukket opp, og fri sex var synonymt med død. Derfor har vi blitt både skeptiske og tilbaketrukne. Sånn at når vi unntaksvis tar på oss lederverv, så ender det sjelden med suksess. «De har mange års skuffelser med seg, og det skal like mange til for å gjøre det godt igjen,» forklarer professoren.

DANSKENE KJENNER SEG

godt igjen i det kanadiske verdensbildet, både når det gjelder det politiske liv og det offentlige og private næringsliv. En fersk undersøkelse av alderssammensettingen blant ledere i det offentlige Danmark viser at lederne er mellom 51 og 60 år gamle. Ifølge Berlingske Tidende «gamle nok til å ha vært ledere lenge og unge nok til å være det noen år til». Når medlemmer av den danske gutteklubben trekker seg tilbake, er det ikke til fordel for en x. Det er til fordel for en @. For @-ene, de er omstillingsvillige og ser på jobben som lek og selvutvikling. Mens x-ene... Gud, så lei folk er av «så synd det er på meg»-holdningen vår. Forteller en dansk framtidsforsker.

Skjønner hun ikke ironi, eller?