Det var først da pandemien traff at abonnementstjenesten OnlyFans fikk et dårlig rykte. I løpet av rekordtid ble plattformen forvandlet fra et hjem for kreative innholdsskapere til et sted med en del pornografisk innhold.
Jeg har brukt Onlyfans til å legge ut lettkledde bilder, bak betalingsmur. På samme måte som utallige influensere har gjort på Instagram. Og selv om dette har vært min hovedinntektskilde i snart fire år, har jeg aldri publisert innhold som jeg ikke kan stå inne for.
Ikke har jeg latt meg knekke av samfunnets konservative holdninger til kvinnekroppen og min rett til selvbestemmelse. Jeg har heller ikke latt meg knekke av norske medier som insisterer på at navnet mitt skal kobles til sex, eskorte, nakenbilder og skandaler.
Hvem bryr seg om sannheten når man kan generere noen ekstra klikk?
Liksomkjendisene gjør oss dummere
Det var gøy med OnlyFans i starten, men det skulle ikke vare.
Etter massiv mediedekning, sinte influensere og offentlig latterliggjøring av OnlyFans-brukere, fikk jeg nok. Jeg ville nyansere bildet, være en motvekt til alle de kritiske stemmene og fortelle om virkeligheten.
Plattformen kan være fantastisk, men dessverre kan den også misbrukes. På samme måte som sosiale medier. Det er vondt å se hvordan samfunnet fullstendig dømmer noe som har gitt en stemme til fantastisk flinke mennesker som lager kreativt innhold - bare fordi de bruker en plattform som også har blitt tatt i bruk til mindre konservativt innhold.
Jeg har spurt meg selv mange ganger hvilken vei jeg kan gå videre etter kritikken som har haglet siden jeg stakk hodet fram. Men de siste åra har jeg lært meg å gi mer faen. Jeg har merket at det ikke lenger er så viktig for folk hva fortida di har bestått av. Hvem bryr seg om et lettkledd bilde så lenge du klarer å se verdien av deg selv og at du er mer enn et produkt?
Jeg er meg, og det er verdifullt.
- Jeg blir provosert
Overgangen til TV-bransjen gjennom rollen min i dramaserien «Delete Me» på Viaplay har nok en gang plassert meg i rom med journalister. De siste ukene har jeg snakket med journalister i timevis om debutrollen min, innspillingen og min vei inn i dramabransjen.
Dessverre er det andre regler hvis du blir sett på som et enkelt bytte i den evige klikkjakten til journalister. Mennesker som spiller interesserte i et sekund, for deretter å kaste deg foran den metaforiske bussen det neste. Artikler som skulle handle om skuespilldebuten min ble, forutsigbart nok, dessverre, teppebombet av gamle sitater og gamle opplevelser.
Jeg er ikke, og har aldri vært, OnlyFans-Nicoline.
- Hadde panikk
Og kall meg gjerne naiv for å fortsette og møte journalister med et snev av håp om at de ikke vil falle tilbake på denne vinklingen, men mediene har også et stort ansvar for å ivareta oss som ikke kjenner denne bransjen og medienes metoder. Vi som ikke er erfarne skuespillere, politikere eller har vært i rampelyset i ti år.
Jeg er Nicoline Devik, og hvis vi diskuterer OnlyFans er det fortsatt Nicoline Devik som snakker. Og når jeg blir intervjuet om en dramaserie, så er det Nicoline Devik som snakker. Mediene må slutte å hekte alt jeg gjør opp mot OnlyFans bare fordi mitt ansikt og min historie gir dere flere klikk. Mediene må slutte å snakke om OnlyFans på en så blodfattig og fantasiløs måte som de gjør i dag.
Vi må ha ekte pengar
Når jeg nå snart gir meg med OnlyFans er det ikke fordi mediene nekter å skrive navnet mitt uten å henvise til nettsida. Det er heller ikke fordi moraliserende nordmenn gir meg skylden for at sex normaliseres blant unge, eller noen av de andre ville påstandene jeg har fått slengt etter meg uten rot i virkeligheten. Jeg slutter fordi jeg fikk det jeg ønsket ut av dette kapitlet i livet, og jeg er nysgjerrig på hva annet som er der ute.
Denne opplevelsen har gitt meg muligheter jeg før ikke engang kunne drømt om. Jeg debuterer som skuespiller og har fått møte en helt ny verden av innholdsskapere og dritflinke damer i TV-bransjen.
På tross av kjipe overskrifter og flere skuffende opplevelser med norske journalister, er jeg glad jeg våget.
