DEBATT

Abort

Jeg gråter av kommentarfeltene

Til alle dere som tror det kommer et rush av kvinner til sykehusene for senaborter, bare fordi nemdene (kanskje) forsvinner. Nei, det er ikke slik.

IKKE LEVEDYKTIG: Vår elskede datter kom død inn i denne verden, 120g liten. Det eneste som hadde vært verre, hadde vært å bli tvunget til å bære fram et ikke levedyktig foster til uke 40, skriver Mette Nordeng-Lyberg. Foto: privat.
IKKE LEVEDYKTIG: Vår elskede datter kom død inn i denne verden, 120g liten. Det eneste som hadde vært verre, hadde vært å bli tvunget til å bære fram et ikke levedyktig foster til uke 40, skriver Mette Nordeng-Lyberg. Foto: privat. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Abort-debatten herjer i sosiale medier, og kommentarfeltene syder av indignasjon og fordømmelse. Det handler ikke om antall uker for når grensen skal gå. Det handler om abortnemdene. Det handler om at kvinnen selv eier sin egen kropp.

Kjære folk. Hjertet mitt blør av denne debatten. Og kjære elskede ektemann - beklager at jeg deler min historie, for historien er også din. Men kroppen min, er kun min egen.

I 2008 var jeg gravid, min kjære og jeg ventet barn. Lykkelige! Vi hadde allerede vært gjennom noen spontanaborter, så lykken var sterkt iblandet frykt og nervøsitet. Når vi var trygt forbi uke 10/11/12, begynte trygghetsfølelsen å komme, men ikke helt. Etter 18 uker, på ultralyd på Ullevål sykehus, kunne vi selv se fosteret på skjermen. Det så ut som det smilte og vinket til oss! En intens lykkefølelse rakk å treffe meg, før jordmor slo av apparatet og sa: Det er dessverre noe svært galt med fosteret.

Da raknet alt. Fullstendig.

På grunn av fellesferie ble vi sendt fra Ullevål til Rikshospitalet for å møte ekspertise. Der ble konklusjonen den samme. Fosteret var alvorlig sykt, og ville ikke kunne leve etter fødselen. Ikke levedyktig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer