Jeg får til hverdagen, men ferie sliter jeg med. Ferie er store forhåpninger om avslapning, moro og utskeielser, som ikke materialiserer seg i velbehaget jeg forventer. Hvorfor er ferie så vanskelig å få til?

Om jeg hadde hatt unger kunne det forklart saken. Når barnehager og skoler er stengt, er det et svære strev å ha ansvaret for å underholde ungene dagen lang. Det er ikke overraskende at mange foreldre ønsker seg en «ferie» etter ferien.

Hvis jeg var yngre og under mine foreldres tyranni kunne det også forklart saken. Mange tenåringer som tvinges til å være på hytta med familien i fire uker, ville vært lykkeligere om de kunne henge med kompiser.

Men jeg er verken ungdom eller har unger. Jeg er fullstendig fri til å bestemme hvordan jeg vil bruke tiden min. Jeg kan derfor lage den perfekte ferien. Likevel får jeg det ikke til.

Når jeg spør folk til råds, sier de at det er viktig å slappe av; ligge på stranda, lese bøker, sove midt på dagen, spise is og usunn mat, nyte lange sommerkvelder med fet mat og for mye vin. En slik ferie vil ikke bare gjøre meg lykkelig, forteller de, det er akkurat den ferien jeg fortjener og trenger.