DEBATT

Hjemmekontor

«Jeg orker ikke mer!»

2020. Året da kvinner i hele Norge ble utslitt. Hjemmekontorets store gjennombrudd kan for mange oppleves som svært tosidig og det er viktig at vi som samfunn også tar inn over oss baksiden. Enkeltindividene betaler prisen.

2020: Året da hjemmekontor skulle bli allemannseie og vi skulle få ubegrenset tid med de vi er mest glad. Da grensene mellom jobb og hjem ble visket ut og påminnelsene om alt du ikke får til står i kø, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
2020: Året da hjemmekontor skulle bli allemannseie og vi skulle få ubegrenset tid med de vi er mest glad. Da grensene mellom jobb og hjem ble visket ut og påminnelsene om alt du ikke får til står i kø, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Pling, sier det i telefonen. Dagen er så vidt i gang og sakslista til dagens første Teams-møte minner henne på at hun må være klar kl. 08 presis. I dusjen forberedes innlegget som må være klart og mens hun smører brødskivene, tenker hun på deadlinen hun har på prosjektet sitt.

Denne gangen må hun rekke det, hvis hun skal ha sjans å vinne mot de fremadstormende og barnløse nyansatte. Den ukelange sykemeldingen i forrige måned gjorde ikke akkurat karrieren hennes en tjeneste. Hun tar en slurk kaffe og manner seg opp. - Vil ikke!, skriker 3-åringen i møte med ullklær og fleecelue. Han legger seg ned og spreller med beina. Ti minutter til møtet begynner og barna er ikke engang levert i barnehagen. Perfekt!

«Jeg orker ikke mer!», hører hun seg selv skrike, mens hun kaster cherroxene i gulvet og tårene presser på. Barna kikker på med store øyne og blir stille. Hun setter deg ned på gulvet og ber om unnskyldning. Nok en gang kokte det over. Bra jobba!

Tilbake ved kjøkkenbordet forsøker hun å snike seg inn på det virtuelle møtet og later som om hun har vært der hele tiden. Så hører hun lyden av vaskemaskinen som har vasket ferdig dyna som ble våt i natt. - Dritt, jeg må få den i tørketrommelen i tide, tenker hun stille. Og DER var det hennes tur til å komme med innlegget i møtet! Hun trosser den stive kjeven og den dunkende hodepinen og kjører på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer