DEBATT

Karikaturtegningene

Jeg provoseres ikke lenger av karikaturtegningene

Når en muslim vil ha forbud mot karikaturtegninger under påskudd om at de er krenkende, er det som å spille russisk rulett med et fullt ladet magasin; Koranen inneholder selv hva som kan oppfattes å krenke andre religioners helligheter.

ANGRER: Som ungdom deltok jeg på demonstrasjoner mot karikaturtegninger. Det angrer jeg på, skriver innsenderen. Bilde fra en protest i Pakistan i 2010, etter at flere norske aviser publiserte Mohammed-karikaturer. Foto: Arif Ali / AFP / NTB
ANGRER: Som ungdom deltok jeg på demonstrasjoner mot karikaturtegninger. Det angrer jeg på, skriver innsenderen. Bilde fra en protest i Pakistan i 2010, etter at flere norske aviser publiserte Mohammed-karikaturer. Foto: Arif Ali / AFP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Basel Kadem, imam og stifter av Rafida Norge
Basel Kadem, imam og stifter av Rafida Norge Vis mer

Karikaturstriden er ikke over. Fremdeles hevdes det at tegninger av profeten Muhammed er skadelige for muslimer og fremmer islamofobi. Stemmer en slik forestilling? Dette mener jeg mangler bredde. Her tar jeg ikke stilling til hvorvidt «islamofobi» virkelig eksisterer eller om det er en språklig konstruksjon, men jeg sikter til hva det ofte assosieres med.

Som ungdom deltok jeg på demonstrasjoner mot karikaturtegninger. Det angrer jeg på. Jeg provoseres nemlig ikke lenger av karikaturtegninger. Det stemmer at de er krenkende, men grunnleggende må en gjøre oppmerksom på at når en muslim fremmer et ønske om forbud mot karikaturtegninger under påskuddet om at de er krenkende, er det som å spille russisk rulett med et fullt ladet magasin; Koranen inneholder hva som kan oppfattes å krenke andre religioners helligheter.

Karikaturtegninger av Muhammed er uttrykk for skepsis eller forakt mot hans karakter og bevegelse. Disse tegningene har ikke oppstått fra et vakuum. Når han karikeres som en terrorist, pedofil, sinnssyk eller liknende, er det nemlig århundregammelt islamsk kildemateriale som støtter en slik forestilling.

Hos muslimer fra alle trosretninger finner man beretninger av individer som levde under Muhammeds tid, og som beskrev at han skal ha begått tortur, glemt åpenbaringer, vært besatt av magi, samt en rekke sexifiserte beskrivelser.

Muslimer er enige om at en som særlig skilte seg ut i dette, er en mann ved navn Anas bin Malik, som berettet historier om tortur begått av Muhammed. Disse var ment å fungere som rettskilder til å rettferdiggjøre ugjerningene til politiske ledere i ettertid. Mannen var lojal overfor kalifen Hajjaj bin Yusuf al-Thaqafi, som alle trosretninger er enige om var en brutal hersker. Det berettes at hans brutalitet tok utslag i form av et dikt der han sammenliknet hodene til politiske motstanderes med modne vannmeloner som det var på tide å plukke opp.

Denne tekstarven må ses i sammenheng med dagens fenomener, slik som terrorangrep i Europa, økt innvandring, fundamentalister fra alle trosretninger som støtter straffemetoder som steining i sin forestilling av en utopisk islamsk stat, i tillegg til koranske tekster som ved første inntrykk befaler verdensherredømme og drap av ikke-muslimer.

Bedre blir det ikke når store trossamfunn sympatiserer med - eller har bånd til diktaturregimer lik Iran og Saudi-Arabia, eller terrororganisasjoner lik Hizbollah og det Muslimske Brorskap. Samlet skaper nevnte faktorer naturlig frykt for den gjennomsnittlige vestlige borger; det er ikke fobi.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 06.12.2015 - TULLER DU MED MEG? Nederlandske Alexander Spoor og Sacha Harland tester folks fordommer ved late som at vers fra Bibelen er fra Koranen. Sjekk reaksjonene når de avslører bløffen. Video: Dit Is Normaal Vis mer

Videre er det en tendens hos noen muslimer til å oppføre seg fiendtlig overfor demokratiet, under påskuddet om at det er menneskeskapt. Her tar man ikke høyde for at sharialov også er menneskeskapt, da det er menneskers forsøk på å forstå hva de mener er Guds lov; det er begrenset historisk materiale forsøkt anvendt gjennom vitenskaper utviklet av mennesker, slik som logikk, språklære, matematikk.

Et forbud mot karikaturtegninger er kontraproduktivt. Det kan føre til at skeptiske stemmer til islam føler seg sviktet av systemet og kan danne insentiver til høyreradikalisering.

Man må innse at hat ofte er et resultat av frykt, og at frykt ofte er et resultat av en oppfatning om noe som truende overfor det man verdsetter. Man må la karikaturtegnere slutte med dette etter egen overbevisning. Ønsker muslimer en slutt på karikaturtegninger, må de lære å takle problemets forutsetninger; dermed vil det av natur opphøre å eksistere. Som et grunnleggende tiltak må muslimer studere egne tekster.

Hvem Muhammed var ,og hva han gjorde, er en egen diskusjon som må inkludere en rekke akademiske disipliner. Grunnleggende, er litteratur om Muhammed dårlig bevart. På grunn av statlige forbud mot å skrive og berette om ham, noe som fortsatte i lang tid etter hans martyrdom, er det lite skriftlig som har overlevd i forhold til det som egentlig var, eller som hadde potensial til, å bli skrevet ned.

Det er et behov for reform i den teologiske og historiske dimensjonen, med tanke på behandlingen av tekster og filtrering av materiale som er korrumpert av politiske formål.

GAMMELT FUNN: En gammel utgave av Koranen ble funnet ved et universitet i Birmingham. Nå skal den stilles ut. Video: Cadbury Research Library, University of Birmingham (fra 2015) Vis mer

Terskelen for å bli utsatt for hets er dessverre lav når man fremmer en slik reform. Dette uttrykker dessverre en uvilje til en fri meningsutveksling og sannhetssøken, det er usunt for den offentlige debatten og skaper insentiver til mer polarisering og hat i de tilfeller sensitive temaer dukker opp, særlig hva gjelder islam.

Medielandskapet må gå i retning av et friere ordskifte. Det er bare ved at sensitive elementer omtales i offentligheten i en fri diskurs, der vi samtidig respekterer hverandre som mennesker, at en kan utvanne sensitiviteten ved helligheter og over tid bidra til mindre hat og vold.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer