35 elever, to lærere: Én lærer har spesialundervisning med en pleietrengende autistisk elev uten språk. De sitter i et grupperom med glassvinduer og ser inn på resten av elevgruppen som har matematikk. Læreren i det store klasserommet underviser en fargerik gruppe bestående av fem elever med lese- og skrivevansker.

Ytterligere to elever har blitt diagnostisert med ADHD. To av elevene har ukentlige samtaler med psykolog grunnet psykiske vansker. Læreren er koblet til teleslynge slik at den hørselshemmede eleven får med seg undervisningen. Det blir etter hvert så mange elever som trenger hjelp at uroen i klasserommet sprer seg. Læreren på grupperommet starter et pedagogisk spill på nettbrettet, og går inn for å hjelpe den andre læreren som har ansvar for over 30 elever alene.

På begynnelsen av 1900-tallet oppsto spesialskoler som tok seg av barn med spesielle behov. Folkeskoleloven av 1936 utelot elever som grunnet «åndelige eller legemlige mangler» ikke kunne delta i undervisningen, og elever som «viste så dårlig oppførsel at de andre skolebarna derved utsettes for skadelig påvirkning».