DEBATT

- Jeg skammer meg!

- Her går jeg rundt og bekrefter den fordommen folk har om kvinner på arbeidsplassen.

ØNSKER ENDRING: Lina Tordsson mener at kvinnehelse burde prioriteres bedre. Foto: Privat
ØNSKER ENDRING: Lina Tordsson mener at kvinnehelse burde prioriteres bedre. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Forrige uke gjorde jeg to ting: lå sammenkrøket i menstruasjonssmerter eller jobbet.

Deadlines må leveres og det må være jeg som gjør det. Jeg jobber i de lommene der kroppen gir meg fri, uansett om det er to på dagen eller ti på kvelden. Smertestillende prøver jeg å spare til natta slik at jeg kan få sove.

Når uka er over har jeg minustimer jeg må ta igjen og masse arbeidsoppgaver jeg har neglisjert. Jeg har levert akkurat den kvaliteten du forventer av en med kramper og kvalme, og jeg har likevel ikke hatt noe faktisk fritid.

Jeg har også brukt uka til å være lei meg, sint og faktisk litt redd. Antidepressiver har tatt vekk de verste anfallene, appen som sporer syklusen hjelper meg å huske at «det går over», men jeg er likevel ikke helt tilregnelig.

Tidligere har jeg grått i møter, hevet stemmen til kollegaer, sendt sinte e-poster, skreket til sjefer. Jeg har sagt så kjipe ting høyt at jeg har blitt snakket til om takt og tone og et positivt arbeidsmiljø. Men jeg er redd for at jeg skal gjøre det igjen, når bølger av hormoner tar over sinnet.

Jeg prøver pusteøvelser. Jeg prøver å påvirke møtekalenderen, og holder meg hjemme. Når uka er over er jeg ikke bare fysisk utslitt, men også psykisk.

Jeg er en dårlig venn, og en enda dårligere partner – jeg avlyser, syter og klager, jeg kjefter og hakker. Relasjoner som burde gi meg energi, gir meg i stedet dårlig samvittighet.

De neste ukene må jeg bruke til å rydde opp. Komme à jour med kalenderen igjen. Kompensere for det jeg har gjort eller sagt. Være sosial, trene og spise sunt. For om tre uker, da begynner det igjen. Og jeg SKAMMER MEG!

Her går jeg rundt og bekrefter den fordommen folk har om kvinner på arbeidsplassen. Fordi jeg har gitt alle rett som noen gang har sagt «har du mensen, eller!?» til meg. For at jeg saboterer for de som ikke har det sånn eller som takler det bedre. Fordi det som skal være så PRIVAT plutselig er et anliggende som jeg ikke lenger kan la være å snakke med sjefen og jobben min om.

Jeg skjønner at vi må få til noen «ordninger» eller «tilpasninger», men jeg kan ikke se hvordan det ikke kan bety et farvel til mange av mine ambisjoner på arbeidsplassen. Hvordan kan jeg være personen som får de kule oppdragene og de spennende prosjektene, hvis jeg er delvis sykmeldt fram til overgangsalderen og/eller ikke kan stoles på en fjerdedel av tiden?

Jeg har prøvd og jeg prøver å bli utredet for det ene og det andre, men det er fryktelig lange ventetider for å få time, og svarene drøyer ofte enda lenger. Selv hvis svarene kommer, er det ofte fint lite en kan gjøre. Fordi, som den norske offentligheten etter hvert begynner å bli skikkelig klar over: Kvinnehelse prioriteres ikke.

Egentlig gir jeg blaffen i kjendiser, skjønnhetsbehandlinger og bokstavelig talt alt som skjer på Frogner. Men akkurat denne uka kjenner dette utslitte, triste og skamfulle monsteret at det ikke er greit å sette likhetstegn mellom det jeg må leve med og det dere holder på med.

For både smerten og skammen min kommer fra et sted – fra stigma og latterliggjøring av menstruell helse, og fra sammensausingen mellom et helt reelt medisinsk problem og noe som er knyttet til kvinners annerledeshet og den slags forfengelighet som samfunnet vårt verken får nok av å hylle eller håne.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer