DEBATT

Sámi Olbmotbeaivvi – samenes nasjonaldag

Jeg skammet meg

Det eneste min far ville, var å være norsk, så han kledde seg ut som nordmann. Som voksen kan jeg godt forstå ham.

- MIN STØRSTE KAPITAL: - Også i yrkessammenheng, som skuespiller, har mitt «fremmedartede» utseende vært et hinder til tider, men ikke nå lenger. Nå er ansiktet mitt ironisk nok min største kapital, skriver Sven Henriksen. Foto: Per Heimly / privat
- MIN STØRSTE KAPITAL: - Også i yrkessammenheng, som skuespiller, har mitt «fremmedartede» utseende vært et hinder til tider, men ikke nå lenger. Nå er ansiktet mitt ironisk nok min største kapital, skriver Sven Henriksen. Foto: Per Heimly / privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Et av mine første minner er en lang fjelltur jeg hadde med min far da jeg var bare seks år.

Vi gikk til Kvannfjellet som ligger på eiendommen der mine sjøsamiske forfedre bodde. Vi gikk innover de stor myrlandskapene, der myrullen lyser hvitt i nattlyset om sommeren.

Se, sa pappa, ser du, den hvite ullen likner áhkkus (bestemors) hår. Jeg vet ikke hvorfor, men denne lille scenen har brent seg fast i meg. Det har også silhuetten av Kvannfjellet, en mørk linje som minner om en hest som bøyer hodet og gresser eller drikker vann i skumringen.

Jeg forsto ikke at jeg var samisk før jeg var nesten tretti år.

Fornorskningen av samene ved kysten i nord gjorde at min families samiske kultur ble borte som med et pennestrøk. Jordfesteloven var også årsaken. Samene måtte ta norske navn for å kunne eie egen jord.

Det eneste min far ville, var å være norsk, så han kledde seg ut som nordmann. Som voksen kan jeg godt forstå ham. «Fjellfinnene» som folket jeg kommer fra ble kalt, var de laveste av de lave i de fattige fjordområdene i Troms og Finnmark. Skammen og fornedrelsen fulgte derfor min far gjennom hele livet, en byrde og et stigma han aldri greide å riste av seg. Og min familie er ikke alene, slike historier er endeløse og utallige.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer