DEBATT

Jeg sto i matkø

Hadde det ikke vært så forbanna skambelagt å være fattig, hadde kanskje flere av oss våget å be familie og venner om hjelp.

FATTIGDOM: Norge er gjerne ikke det verste landet å være fattig i, men det er ganske så sikkert at det er det mest ensomme landet å ha det slik, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat
FATTIGDOM: Norge er gjerne ikke det verste landet å være fattig i, men det er ganske så sikkert at det er det mest ensomme landet å ha det slik, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Denne uka måtte jeg stille meg i matkø i Bergen.

Det kjentes vondt og ydmykende, men pokker heller. Det er grusomt nok å ikke ha råd til mat og klær. Så skal man liksom holde det hemmelig i tillegg.

Folk forstår ikke hvor ensom man er i en slik situasjon. Det er forventet at staten skal ha et sikkerhetsnett når man faller, slik at man skal slippe å bry familie og venner.

Problemet er bare at staten og velferdstilbudene er langt fra perfekte. Det merker spesielt de av oss som har barn med nedsatt funksjonsevne.

Reglene er slik at man mister store deler av hjelpestønaden når barnet er 18 år, selv om behovet i realiteten er større. Da er det ikke praktisk mulig at begge foreldre kan være i full jobb. Vi er nødt til å bygge et apparat rundt barnet vårt.

Vi har heller ikke mulighet til å være fleksible med hvor vi bor, da apparatet vi trenger er mangelvare flere steder i landet. Dermed er det nærmest umulig å komme inn på boligmarkedet.

Vi kan vise til at vi har betalt 13 000 i husleie hver måned i 15 år. Likevel får vi ikke lån i banken, som kunne kostet oss mindre. Til det trengs to faste inntekter og egenkapital. Vi har altså betalt ned huset vi leier for eieren. Det er vi stadig flere som gjør.

Dårlig økonomi over tid gjør folk syke. Det er opplest og vedtatt. Likevel har vi et system som gjør at forskjellene blir stadig større. Nesten alt er dyrere for folk med dårlig råd.

Å kjøpe i store kvantum og binde seg i lengre tid er billigere, men krever en kapital vi ikke har. Vi blir tvunget til å velge alternativene som er som å pisse i buksa for å holde varmen.

Vi er ikke dumme! Vi er smertelig klar over at vi må betale det dobbelte for en ny vaskemaskin, fordi vi ikke kan betale alt i én omgang. Det samme gjelder parkdressen og vinterskoene til barna.

Ja, for barn skal ikke mangle noe. De skal ikke kjenne på at mor og far mangler penger. Fordi det er sårt, men også fordi det er en skam å være fattig. Derfor bruker man kredittkortet og reiser til Danmark med barna sine. Vi er fortsatt ikke idioter!

Vi er desperate og lei av å føle oss på utsida. Vi gjør ALT for at barna skal slippe å føle det samme. Til slutt blir man avslørt når man ikke klarer å holde hode over vannet, og rentene etter ferien, parkdressen eller vaskemaskinen skal betales.

Da har vi et system som ikke er endret på 30 år. Når staten skal regne på og validere at man kun har 2000 kroner til mat, eller at man ikke har råd til å gå til tannlegen, tar de ikke hensyn til lån eller kredittkort.

For deg som relaterer kredittkortbruk og forbrukslån med enkelte personer fra «Luksusfellen», gir det nok mening at man ikke skal ta slike hensyn. Realiteten for mange av oss er at vi har denne gjelden fordi vi har kjempet ræva av oss for å klare oss sjøl. Vi har vært nødt til å tro at det skal ordne seg.

Hadde det ikke vært så forbanna skambelagt å være fattig, hadde kanskje flere av oss våget å be familie og venner om hjelp, og på den måten unngått det helvetet forbrukslån er.

Norge er gjerne ikke det verste landet å være fattig i, men det er ganske så sikkert at det er det mest ensomme landet å ha det slik. Her bor man vegg i vegg med familie, naboer og venner som har nye biler, båter, hus og hytter, mens man selv må stille seg i en matkø for å overleve påsken.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer