DEBATT

Omskjæring

Jenter er tapere i pandemien

Coronapandemien har tatt et brutalt grep om framtida til hundretusenvis av unge jenter.

TILBAKESLAG: I 26 av de 29 landene i Afrika der kjønnslemlestelse er mest utbredt, er det også blitt ulovlig. Problemene med å håndheve lovene er riktignok store, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB
TILBAKESLAG: I 26 av de 29 landene i Afrika der kjønnslemlestelse er mest utbredt, er det også blitt ulovlig. Problemene med å håndheve lovene er riktignok store, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Hanne Lotte Moen
Hanne Lotte Moen Vis mer

På den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse, kunne vi i fjor glede oss over en klar nedgang i antall jenter som hvert år blir lemlestet. Ett år seinere er bildet snudd opp ned. Nå balanserer unge jenter bokstavelig talt på en knivsegg.

FN har slått fast at to millioner flere jenter vil bli offer for kjønnslemlestelse de neste 10 åra som et resultat av coronapandemien. Det er en dramatisk forverring av utviklingen før pandemien, og betyr en tredels reduksjon i framgangen mot målet om å utrydde kjønnslemlestelse innen 2030.

Lemlestelsen rammer først og fremst unge jenter under 14 år. Mange er under fem. Jenter som har opplevd kjønnslemlestelse kan få store problemer med menstruasjon og seksualitet, og mange sliter med psykiske ettervirkninger. Risiko for alvorlige komplikasjoner under fødsler øker, og hvert år dør et ukjent antall jenter som direkte følge av inngrepet.

I dag markerer vi den internasjonale dagen mot kvinnelig kjønnslemlestelse. I fjor mente vi framgangen burde gå raskere og at mer innsats måtte til. Men alt i alt så vi en positiv trend. Vi så at unge jenter sjeldnere opplevde kjønnslemlestelse enn mødrene sine, og flere jenter og kvinner sa at de er imot skikken. I land der kjønnslemlestelse er vanlig, mente 7 av 10 jenter og kvinner at praksisen bør opphøre.

I 26 av de 29 landene i Afrika der kjønnslemlestelse er mest utbredt, er det også blitt ulovlig. Problemene med å håndheve lovene er riktignok store, og mange steder blir praksisen hvitvasket ved å la medisinsk personell gjøre inngrepet istedenfor tradisjonelle omskjærere. Likevel har det lenge gått i riktig retning.

Så kom pandemien. Skolene stengte. Helsesentrene stengte. Sosialarbeidere og barnevernstiltak forsvant. Kollektivtransport gikk ikke lenger. Alle skulle holde seg innendørs. Den sosiale kontrollen forvitret. Mange mistet jobb og inntekt. Fattigdommen økte. Nå sliter mange familier med å skaffe mat og dekke de mest basale behovene for at familien skal overleve.

På grunn av fattigdom må jentene giftes bort, og det innebærer mange steder at de må være omskåret for «ærbarhet» og «renhet». Det er også lettere å foreta inngrepet i skjul og holde jentene innendørs den tiden det tar å heles, nå som samfunnet er stengt ned og jentene likevel ikke må møte på skolen. Omskjærere trenger også mat på bordet i en vanskelig tid, og derfor benytter de anledningen til å tilby sine tjenester til sårbare familier med unge jenter.

Lemlestelsen strider mot jenters rettigheter, påfører ufattelig lidelse og ofte alvorlige skader for rundt 4 millioner jenter hvert eneste år. Det handler om et ønske om å kontrollere jenters kropp og seksualitet. Men samtidig gjøres inngrepet med «gode intensjoner». Medisinen er derfor dialog med familie, lokalsamfunnet og jentene selv i et langsiktig arbeid med endring av de sosiale normene. Mangelen på kunnskap og informasjon er stor, og i nedstengningens tid er det vanskeligere for organisasjoner og ildsjeler å fortsette arbeidet med folkeopplysning og samtaler. Det betaler jentene prisen for nå.

Vi ser på flere felt at kvinner og jenter er taperne i pandemien. Manglende likestilling gjør at jenter kommer dårligere ut enn brødrene sine. Den økte forekomsten av kjønnslemlestelse viser oss dette med all tydelighet. Vi vet Norge allerede bevilger midler til oppfølging av strategien mot skadelige skikker fra 2019, og at regjeringen støtter FNs store fellesprogram og organisasjoner som Redd Barna i vårt arbeid mot skadelige skikker. Men coronaen har vist at dette ikke er nok. Derfor er oppfordringen til utviklingsminister Ulstein og regjeringen å skjerpe innsatsen ytterligere.

For når det kommer til kjønnslemlestelse kan verden oppnå fantastiske resultater. Før coronaen var vi på god vei mot målet. Og sjansene for å snu den negative utviklingen vil by seg i år: Når vi mobiliserer rundt 25-årsmarkeringen av den store kvinnekonferansen i Beijing i 1995, vil det være mange anledninger til å markere Norge som en pådriver for å styrke innsatsen mot kjønnslemlestelse.

Men i tillegg til ord og påvirkningsarbeid, trenger vi mest av alt konkrete tiltak og flere penger på bordet. Slik kan vi sammen oppskalere det nitide arbeidet vi vet må til for å utrydde kjønnslemlestelse i løpet av de neste 10 åra. Mulighetene er mange, og gevinsten er stor for alle de hundretusenvis av jentene som på grunn av pandemien bokstavelig talt balanserer på en knivsegg.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer