DEBATT

Grøntnæringen og pandemien

Jordbrukets akilleshæl

De norske arbeiderne som skulle høste det regjeringen har oppmuntret til å plante finnes ikke.

MANGLER ARBEIDSKRAFT: Grøntnæringen er definert som kritisk samfunnsfunksjon også i Norge, men likevel får vi ikke inn de som skal høste, skriver innsenderen. I fjor chartret jordbærbønder fly for å få inn vietnamesiske plukkere. Foto: Heiko Junge / NTB
MANGLER ARBEIDSKRAFT: Grøntnæringen er definert som kritisk samfunnsfunksjon også i Norge, men likevel får vi ikke inn de som skal høste, skriver innsenderen. I fjor chartret jordbærbønder fly for å få inn vietnamesiske plukkere. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hvis du eier tusen plommer kan du leve hele året. Har du hull i dine lommer kan du klø deg selv på låret – heter det i visa. For gartnerne kan dette bli ramme alvor.

Etter at pandemien kom, har det norske folk gått tilbake til sine røtter. Småbrukstrenden er tydelig. Nå vil alle bo på landet. Hageinteressen har eksplodert og bevisstheten om verdien av norsk produksjon av trær, busker, stauder, frukt, bær og grønnsaker er historisk høy.

Grønt i kostholdet knyttes til smak, helse og bærekraft. Det er i et stengt samfunn vi innser verdien av det vi har. Og ikke minst hva vi kan miste.

Grøntnæringen er viktig i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn. Det vi har i Norge kan og bør aldri erstattes med import. Når vi velger norsk gjør vi det av en grunn. Bruken av plantevernmidler i norsk produksjon er minimal, det samme gjelder antibiotika i husdyrhold. Den gode plantehelsen i Norge er vårt viktigste vern mot organismer fra importvarer som truer naturen.

Et levende kulturlandskap er også helt nødvendig for å bevare vårt biologiske mangfold. Vi velger norsk fordi vi vil ha ferske varer av god kvalitet. Fordi vi vil ha kortreist. Fordi vi kjenner oss stolte, og for å støtte opp under norsk produksjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer