KOMMENTARER

Jordskjelvet i Jordans kongehus

En prins i husarrest og full pressesensur. Kong Abdullah 2 er i hardt vær.

JORDANSK IDYLL: Kong Abdullah og dronning Rania i 2016, under 100-årsmarkeringen av den arabiske oppstanden mot Det osmanske riket. Arkivfoto: Richard Gardner/Rex /NTB Scanpix
JORDANSK IDYLL: Kong Abdullah og dronning Rania i 2016, under 100-årsmarkeringen av den arabiske oppstanden mot Det osmanske riket. Arkivfoto: Richard Gardner/Rex /NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Har jordanske myndigheter avdekket et forsøk på statskupp, ledet av kong Abdullah 2s halvbror prins Hamzah? Har dette i så fall vært et nasjonalt prosjekt, eller er andre arabiske land som Saudi-Arabia involvert? Er dette bare et spill for galleriet? Vil den endelige sannheten noen gang komme fram?

Spørsmålene er mange, og de ble ikke færre da prins Hamzah seint mandag kveld sendte ut en erklæring om at han støttet lojalt opp om kong Abdullah og den jordanske grunnloven.

Ett er sikkert: Jordans populære prins Hamzah sitter i en slags husarrest, mens flere andre er fengslet.

HUSARREST: Jordans prins Hamzah, kongens halvbror, delte lørdag denne videoen via sin advokat. Her hevder den tidligere kronprinsen at han har havnet i husarrest, og kommer med skarp kritikk mot resten av kongefamilien, og myndighetene i landet. Denne videoen har nå gått verden rundt, og setter tilsynelatende sinnene i kok hos resten av familien. Jordans dronning Noor Al Hussein – moren til prinsen som hevder han er satt i husarrest – kritiserer det hun kaller ondsinnet baksnakking. Video: prins Hamzah / AP / NTB Vis mer

Dramatikken startet da jordanske sikkerhetsstyrker lørdag kveld arresterte minst seksten personer, mistenkt for å «underminere» og «destabilisere» Jordans sikkerhet og for å stå bak et «ondsinnet komplott». Blant dem var prins Hamzah, hans kontorsjef, palassjef og flere livvakter. Prinsen beskyldes også for å ha alliert seg med flere jordanske stammeledere og «utenlandsk etterretning».

Misnøyen i Jordan har ulmet lenge. Økonomien skranter, og Covid 19-pandemien er blitt stadig dårligere håndtert.

Det så lyst ut da kronprins Abdullah tok over makta i 1999, etter at faren, den legendariske kong Hussein, var død. Abdullah, var ung, framtidsrettet og målbevisst. Han var god venn med Bashar Assad, som ble president i Syria i 2000. Begge lovte store reformer. Begge var opptatt av å bringe sine land inn i den digitale tidsalderen. Begge hadde også vakre koner, noe som ikke akkurat gjorde den kulørte pressedekningen mindre.

Nå var det jo forskjell på regimene i de to landene, Syria som et diktatur, Jordan som et halvdemokratisk og halvkonstitusjonelt monarki. Vi vet hvordan det gikk i Syria da Bashar Assad etter borgerkrigens utbrudd i 2011, gikk sin far Hafez en høy gang når det gjaldt brudd på menneskerettigheter. Jordan hørte vi mindre om.

I øyeblikket ser der det ut som om kong Abdullah sitter trygt. USA, Egypt og Qatar er blant de mange landene som har gitt ham sin støtte. Det samme har Saudi-Arabia etter at det først gikk rykter om at landets allmektige kronprins Mohammed bin Salman, MBS, var Hamzahs medsammensvorne.

Historisk har forholdet mellom den herskende Saud-klanen i Saudi-Arabia og den styrende hashemitt-klanen i Jordan vært dårlig. Hashemittene, som hevder å være direkte etterkommere etter profeten Muhammed, hadde tidligere kontroll over de hellige stedene Mekka og Medina. Sharif Hussein, kong Abdullahs tippoldefar, gikk i allianse med Storbritannia under første verdenskrig for å kaste osmanene og deres tyske allierte ut av Midtøsten. Sharif Hussein ble aldri hersker over et Stor-Arabia som han hadde håpet og trodd, men sønnene hans kom til makta i Irak og Jordan. Sjøl opplevde han at den mektige Saud-klanen tok fra ham makta på midten av 1920-tallet, noen få år før Saudi-Arabia ble etablert som et land. Dermed havnet alle oljeinntektene hos saudiene, og hashemittene fikk ingenting.

Hva skal så motivet til prins Hamzah eventuelt være? Mange peker tilbake på året 2004 da kong Abdullah tok fra sin halvbror kronprinstittelen han hadde fått etter kong Huseins død i 1999. I 2009 utnevnte Abdullah sin sønn Hussein til kronprins.

Abdullah er sønn av kong Husseins andre kone, den britiskfødte dronning Muna. Hamzahs mor er dronning Noor, kong Husseins fjerde ektefelle. Hun ble født i USA som Lisa Halaby og tok navnet Noor al-Husswein (Husseins lys) da hun giftet seg i 1978. Hun har lenge vært kritisk til kong Abdullah, og i en oppsiktsvekkende erklæring kritiserte hun i helga det hun kalte «ondsinnet baksnakking» av sin sønn og «de andre uskyldige ofrene» i denne saken. Svaret fra myndighetene var at enkedronninga blandet seg inn i arverekkefølgen.

To av de arresterte, Bassem Awadallah og Sharif Hassan bin Zaid, har nære bånd til Saudi-Arabia. Awadallah, som på 1990-tallet var en del av det økonomiske regjeringsapparatet i Jordan, har bodd både i Saudi-Arabia og i De forente arabiske emirater og har store økonomiske interesser på den arabiske halvøya. Han skal ha vært konsulent for MBS de siste åra. På det økonomiske toppmøtet i i Riyadh i januar sto Awadallah ved Mohammed bin Salmans side.

Sharif Hassan bin Zaid al-Nasser tilhører den jordanske kongefamilien et stykke ut i rekka og står prins Hamzah nær. Også han driver forretningsvirksomhet i Saudi-Arabia og skal ha dobbelt statsborgerskap.

Så det er kanskje ikke så rart at spekulasjonene går.

Men har virkelig jordanske sikkerhetsmyndigheter avslørt et kuppforsøk? Det som er helt klart er at prins Hamzah lenge har vært et irritasjonsmoment for kong Abdullah og folkene rundt ham. Hamzah har også mange sympatisører.

Kanskje får vi aldri svar på hva som virkelig har skjedd i Jordans indre gemakker. Det jordanske regimet, Vestens gode venner, prøver I hvert fall å legge lokk over det hele. Mandag kveld forbød riksadvokaten i Amman enhver omtale av forholdet mellom kong Abdullah og prins Hamzah i alle medier, inkludert de sosiale.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer