Journalist og løgner

Stephen Glass lurte kolleger og lesere trill rundt. Slikt blir det film av.

REDAKTØRER

elsker unge reportere som Stephen Glass. 25-åringen kom hjem med avsløringer om unge konservative politikere som drakk seg fulle, røykte hasj og befattet seg med prostituerte. Eller like bra, Glass var mannen som brettet ut den spennende historien om en ung datahacker som presset et stort selskap for penger. Stephen fant storyene ingen andre fant! Han var yngst og best.

STJERNEREPORTERE

som unge Glass bringer status og anerkjennelse til enhver publikasjon, fordi de gjør noe av det viktigste den fjerde statsmakt har som oppgave: nemlig å avsløre. De bringer til spaltene den grusomme sannhet, på en slik måte at leserne nikker anerkjennende og innser at verden er så råtten som det de hadde mistanke om.

Sjølsagt vil enhver journalist ha slike kolleger. Medarbeidere som ofte beskrives som spesielt flinke til virkelig å utbrodere historiene de bringer leserne. De har et fargerikt språk og er usedvanlig detaljnære i sine beskrivelser. Dessuten er de ofte omgjengelige og hyggelige som medmennesker, de kommer innom kontoret for en prat og tar kanskje en øl av og til. Noen blir venner.

DAVID PLOTZ

og Hanna Rosin inviterte for eksempel Stephen Glass til sitt bryllup, for Stephen var Hannas beste venn på jobben i det meget anerkjente magasinet The New Republic.

En dag i 1998 ble imidlertid Stephen Glass avslørt som juksemaker og løgner. Den omgjengelig karen ble utsatt for en journalist som bestemte seg for å sjekke datahackersaken til Glass litt nøyere. Det skulle vise seg å bli en helt annen og mer dramatisk historie enn en som handlet om utpressing og hacking. Det ble storyen om journalisten som lurte folk rundt seg i tre samfulle år.

NÅ KOMMER

filmen «Shattered Glass», der bedragerens historie fortelles. David Plotz var til stede på en av de første visningene av «Shattered Glass», der var det naturlig nok trangt om plassen. Mange reportere fra The New Republic hadde funnet veien for å se et stykke pressehistorie de kanskje sjøl var vitne til. På filmen skryter journalistene sågar av å jobbe i magasinet som leses på presidentflyet Airforce One. Om det er sant vites ikke, men det var altså ikke noe ubetydelig forum den bedragerske Glass fant for sin diktning.

STEPHEN GLASS

lurte ikke bare leserne av The New Republic, han fikk også spalteplass for sine kreative skriverier i prestisjefylte magasiner som Rolling Stone og Harpers.

Slik Glass ble beskrevet både faglig og menneskelig, før han ble avslørt, kan en kjenne igjen andre. Jayson Blair for eksempel, som i fjor ble avkledd som juksemaker. Han jobbet også i en svært prestisjefylt publikasjon, nemlig New York Times. Han var ung og best. Nå ligger også den karrieren i ruiner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.